Motvind advarer mot EUs fornybardirektiv, og mener det er en trussel mot norsk natur og demokrati.
EUs Fornybardirektiv står i sentrum for en ny, opphetet debatt i Norge. Motvind Norge, en organisasjon som kjemper for bevaring av norsk natur og lokaldemokrati, hevder at direktivet vil føre til en dramatisk svekkelse av kommunenes selvstyre og muliggjøre naturinngrep uten sidestykke i norsk historie.
Med høringsfristen satt til 19. april, er tiden inne for en grundig diskusjon om Norges fremtidige energipolitikk.
– Blankofullmakt til å bygge ut vindkraft i Norge, uttaler Motvind Norge, som peker på Vestfold og Telemark som eksempler på områder som står i fare for storstilt vindkraftutbygging.
En trussel mot demokratiet
John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge, uttrykker dyp bekymring for hvordan direktivet vil snu opp ned på etablerte demokratiske prosesser knyttet til tildeling av konsesjoner for fornybar energiproduksjon. Direktivet, som i praksis kan fungere som en nasjonal ramme for vindkraft, vil gi vindkraftbransjen forrang i konsesjonsprosessen, på bekostning av befolkningens mulighet til medvirkning og innflytelse, mener organisasjonen.
– Vi må fortsatt gi tid til at berørte innbyggere får anledning til å sette seg inn i sakene, forstå hva det vil innebære for dem og medvirke i disse prosessene, sier Fiskvik i en uttalelse.
Artikkel 16f vekker bekymring
Et av de mest kontroversielle forslagene i direktivet er Artikkel 16f, som definerer planlegging, oppføring og drift av anlegg for produksjon av fornybar energi som av «vesentlig samfunnsmessig interesse». Dette åpner for at myndighetene kan tvinge gjennom slike tiltak, noe Fiskvik beskriver som en blankofullmakt for statlig planlegging av sol- og vindkraftverk.
– Når tiltak defineres som å være av «vesentlig samfunnsmessig interesse» betyr det at det legges til rette for at slike tiltak kan tvinges igjennom av myndighetene, sier han.
Manglende oversettelse og kompleksitet
Motvind Norge kritiserer også at forslaget til det nye fornybardirektivet ikke er oversatt til norsk, noe som gjør det vanskelig for folk flest å forstå de komplekse og byråkratiske formuleringene. Dette fratar nordmenn medvirkningsrett, ifølge organisasjonen.
Ytterligere problemer med direktivet
Direktivet innebærer også utpeking av områder for fremskyndelse av fornybar energi, hasteprosesser for konsesjonsbehandling, og muligheten for å unnta kraftnett for fremføring av fornybar energi fra miljøkonsekvensvurdering. Disse endringene kan føre til at mange dårlige vindkraftkonsesjoner får grønt lys, og at man kan «kjøpe seg» en konsesjon ved å bidra økonomisk til artsbeskyttelsesprogram.
– Om vi ikke følger nøye med og sier stopp, kan Norge langsomt bli trukket inn i et nett av lover og EU-regler som legger til rette for storstilt forbruk av natur til vindkraftverk, avslutter Fiskvik i uttalelsen.