Økte midler til mer vern av kjent og kjær fugleart

Foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet viser at flere bønder søker som regionale miljøtilskudd, og nytt av året er økte midler til vern av fuglearten vipe under hekkinga.

Nesten to av tre bønder søker nå om støtte til miljøtiltak. Nytt for 2025 er et eget tilskudd for å beskytte den kritisk truede vipa.

Landbruksdirektoratet melder at rundt 23 000 bønder har søkt om regionalt miljøtilskudd for 2025. Det er omtrent samme nivå som året før, men andelen bønder som søker om miljøstøtte vokser stadig. De siste ti årene har andelen økt med over 12 prosentpoeng, og nå søker 62 prosent av alle som får produksjonstilskudd også om regionale miljøtilskudd.​

Statistikken er foreløpig og vil endre seg noe under saksbehandlingen, men gir et tydelig bilde av trender i norsk jordbruk. Endelige tall kommer først i mars 2026.

Mindre høstpløying ved Oslofjorden

Innsatsen for å redusere avrenning til Oslofjorden fortsetterogså å øke. Høstpløying øker risikoen for at næringsstoffer renner ut i vassdrag sammenlignet med andre jordarbeidingsmetoder. Foreløpige tall viser at cirka 70 prosent av kornarealet som drenerer til Oslofjorden ikke blir høstpløyd. I 2021 var andelen bare 40 prosent.​

At arealet ikke høstpløyes betyr at det blir liggende i stubb, enten med eller uten fangvekster, eller at høstkorn er etablert med direktesåing eller etter lett høstharving. I år viser tallene en nedgang på 6 prosent i omsøkt areal for tiltaket «Ingen jordarbeid om høsten» sammenlignet med fjoråret. Samtidig er det en kraftig økning for direktesådd høstkorn og fangvekster sådd etter høsting.​

Dette betyr at et større areal i nedbørsfeltet til Oslofjorden ikke blir pløyd om høsten, og overvintring i stubb kombineres stadig oftere med fangvekster. Det bidrar til mindre avrenning av næringsstoffer og redusert tap av matjord til vassdrag og Oslofjorden.​

På landsbasis viser trendene en jevn økning for alle miljøtemaer, med unntak av kulturlandskap som har holdt seg ganske stabilt over flere år.

Rogaland redder vipa

Et helt nytt tiltak i regionalt miljøtilskudd skal nå ta vare på den kritisk truede vipa. I mange år har det vært mulig å søke tilskudd for tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugler, men nå får vipa sitt eget målrettede tilskudd.​

Tiltaket heter «Tilrettelegging for grupper av hekkende viper» og ble bestemt i jordbruksoppgjøret 2024. Vipa er et velkjent vårtegn langs kysten i Sør-Norge, spesielt på Lista og Jæren. Bestanden har gått kraftig tilbake siden starten av 2000-tallet, og arten er nå vurdert som kritisk truet.​

Vipa er avhengig av å hekke og beite på og ved jordbruksarealer. Formålet med tiltaket er å ta hensyn til hekkende vipe i jordbruksproduksjonen. Det kan for eksempel innebære utsatt slått, markering av reir og annen tilpasning for å beskytte vipenes reir og avkom i hekkeperioden.​

Tilskuddet gis til jordbruksareal hvor det er funnet grupper av hekkende vipe. En hekkegruppe defineres ved at minimum tre reir har en avstand seg imellom som legger til rette for et felles forsvar mot rovdyr.

I 2025 har Rogaland som eneste fylke tatt inn dette tiltaket i sitt miljøprogram. Det er kommet inn 35 søknader om tiltak for å ta vare på viper. De foreløpige tallene viser at det er tatt hensyn til 287 vipereir i jordbruksproduksjonen i 2025.​

Fakta om regionalt miljøtilskudd

Regionalt miljøtilsudd (RPM) er en frivillig tilskuddsordning for norske gårdbrukere med en ramme på en drøy milliard kroner i 2025. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å øke miljøinnsatsen i jordbruket, der hvert fylke har sitt eget miljøprogram tilpasset lokale miljøutfordringer. Tilskuddet dekker ni miljøtemaer: kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, friluftsliv, avrenning til vann, utslipp til luft, plantevern, jord og jordhelse, samt miljøavtale og klimarådgiving. Tilskudd for miljøtiltak utført i 2025 utbetales i mars 2026. Fra 2026 tas klimarådgiving ut av RMP-ordningen og etableres som en egen tilskuddsordning.