En utrangert fregatt er blitt liggende som et undersjøisk fjell av skrapmetall der fiskeflåten utenfor Senja skal dra fangstene sine. Det har skapt en bitter dragkamp mellom forsvar, fiskere og miljømyndigheter.
Forsvarets senking av den utrangerte fregatten KNM Bergen utenfor Senja har utviklet seg fra teknisk våpentest til politisk betent miljøsak – og en hodepine for fiskerne på Sveinsgrunnen. Mens Forsvaret omtaler senkingen som en del av normal militær aktivitet, beskriver fiskerinæringen vraket som en permanent sperre midt i et av Nord-Norges viktigste fiskefelt. Nå krever både Fiskarlaget, lokale politikere og stortingsrepresentanter svar på om staten selv har brutt forurensningsloven – og hvem som skal rydde opp.
Besvares i Stortinget
Utløseren for den nye runden i fregatt-saken er et skriftlig spørsmål på Stortinget fra MDG-representant Siren Julianne Jensen til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Hun ber om en klar vurdering av om Miljødirektoratet mener at senkingen på Sveinsgrunnen er et brudd på forurensningsloven, og hva slags reaksjon som eventuelt skal komme.
Bakgrunnen er at forurensningsloven i utgangspunktet krever at den som planlegger tiltak som kan føre til forurensning, skal søke om tillatelse, mens Forsvaret har et snevert unntak for det som regnes som «vanlig forurensing» uten «nevneverdige ulemper». I dette tilfellet lot Miljødirektoratet Forsvaret bruke unntaket, uten at direktoratet hadde fått på bordet nøyaktig hvor fregatten skulle senkes, og ba samtidig Forsvaret avklare lokalitet med berørt kommune og statsforvalter – noe som ikke ble gjort.
Klima- og miljøministeren viser i sitt svar til at senkingen ble gjennomført som del av en øvelse der også KNM Trondheim ble senket, og at Miljødirektoratet da formelt la til grunn at dette var «vanlig forurensing» innenfor Forsvarets normalaktivitet. Samtidig erkjenner han at det i etterkant har kommet ny informasjon om både omfang og konsekvenser, og varsler en ny vurdering av forholdet til lovverket og relevante forskrifter.
Et vrak midt i fiskestimen
På havbunnen sør på Sveinsgrunnen, rundt 125 meter under havflaten, ligger nå restene av KNM Bergen som ble brukt som målskip under øvelsen. Vraket ligger i randsonen av et felt som brukes intensivt av garn- og lineflåten, og fiskerne beskriver området som ubrukelig så lenge metallrestene ligger der.
Fiskarlaget og flere lokale aktører peker særlig på at et så stort vrak i et fiskefelt vanskelig kan beskrives som «vanlig forurensing». Risiko for fastkjørt redskap, tapt fangst og usikkerhet om hva som skjer med metall og rester over tid, gjør at mange velger å holde seg unna.
Striden handler også om prosess: Fiskeridirektoratet gjorde Forsvaret oppmerksom på at senking på Sveinsgrunnen ville fortrenge fiskeriinteressene, og mente dypere vann ville være bedre. Likevel ble det valgt en posisjon som i praksis gir en permanent hindring i et økonomisk viktig område, uten at fiskerne opplever at de ble hørt på ordentlig måte.
Forsvarets forsvar
Forsvaret begrunner lokasjonsvalget med operative krav: For å teste det amerikanske presisjonsvåpenet Quicksink trengte de et mål som kunne forankres stødig på rundt 125 meters dyp, og sør på Sveinsgrunnen ble vurdert som et kompromiss mellom militære behov og hensynet til andre brukere. Forsvarets egne beskrivelser legger vekt på at fartøyet ble miljøbehandlet før senkingen, og at vrakdelene skal ligge samlet innenfor et begrenset område.
For fiskerne er dette lite trøst, ikke minst fordi saken river opp et eldre løfte: Allerede i 2009 slo Miljødepartementet fast at det var «svært uheldig» om utrangerte fregatter endte på havbunnen, og Statens forurensningstilsyn anbefalte at stålet skulle gjenvinnes – noe Forsvaret da sa seg enig i. At en stor fregatt likevel blir liggende fast i et viktig fiskefelt i 2025 oppfattes derfor som et brudd med både intensjoner og praksis.
Nå står spørsmålet igjen: Skal vraket heves, eller må fiskerne leve videre med en kunstig undersjøisk klippe midt i levebrødet sitt? Fiskarlaget, ordførere og stortingspolitikere ber om handling, mens Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet forbereder nye juridiske vurderinger som kan bli styrende for hvordan slike øvelser gjennomføres fremover.






