EU-kommisjonen retter kraftig kritikk mot Sverige etter at landet har fastsatt et politisk minimumsmål for ulvestammen, langt under nivået ekspertene mener er forsvarlig.
EU-kommisjonen har sendt klar beskjed til Sverige etter at myndighetene har senket målet for antall ulver til bare 170 individer. Tidligere har landet informert EU om at ulvebestanden bør være minst 300 for å sikre artens langsiktige overlevelse.
Ifølge kommisjonen bygger det nye lavmålset på politiske hensyn, ikke vitenskapelige vurderinger. Det vekker stor bekymring for artens framtid i Brussel. EU mener Sverige har valgt minimumsgrensen som endelig mål for ulven, noe som etter deres syn kan svekke bestandens levedyktighet, ifølge Svensk Jakt.
Reaksjoner fra svenske myndigheter
Svensk Jakt har vært i kontakt med Regeringskansliets pressavdeling for å høre hvilke tanker de gjør seg om kravet fra EU.
– Det stemmer at EU-kommisjonen har sendt et brev til regjeringen om Sveriges rapportering av referanseverdi for ulv etter artikkel 17 i art- og habitatdirektivet. Vi har nylig mottatt brevet fra kommisjonen. De innspillene som har kommet inn, behandles nå i Regjeringskanselliet. Vi kan ikke foregripe den prosessen.
Sitat fra Regeringskansliets pressavdeling.
Hvorfor har EU reagert så sterkt?
EU-kommisjonen peker på at svenskene har valgt minimumsgrensen som mål, uten at dette bygger på Naturvårdsverkets egen rapport. I rapporten står det tydelig at bestandsmålet «må være høyere enn 170». Kommisjonen viser også til at det er vanlig praksis å gange minimumstallet med to eller tre for å komme fram til et bærekraftig mål for ulvebestanden.
Hva betyr dette for Sverige?
EU krever at Sverige raskt lager en ny rapport og sender denne inn. Hvis ikke Sverige leverer riktig ulvestatus i tide, kan EU se seg nødt til å supplere neste års «State of Nature»-rapport med egen reservasjon om svensk ulveforvaltning.
Brevet fra generaldirektør Eric Mamer er sendt til det svenske klima- og næringslivsdepartementet, og er datert 11. november.
Europas ulvestrid skjerpes
Striden om ulvetallene sår tvil om Sveriges rolle som naturforvalter i europeisk sammenheng. Saken kan få ringvirkninger for hele EU, og påvirke hvordan bestandsmål for truede arter blir utformet i fremtiden.






