Norske klimautslipp faller til laveste nivå på over 30 år, men nye tall fra Statistisk sentralbyrå avslører et stort gap til Paris-forpliktelsene. Med nesten 13 prosent kutt siden 1990 må tempoet mangedobles for å nå målet om 55 prosent reduksjon innen 2030.
Norges samlede klimagassutslipp lå på 44,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Det er en reduksjon på 6,6 millioner tonn siden 1990, tilsvarende nesten 13 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at olje- og gassproduksjon, industri og veitrafikk fortsatt dominerer utslippsbildet.
Mer utslippsreduserende teknologi i industrien har spilt en viktig rolle. Samtidig har elektrifisering av petroleumsvirksomheten på sokkelen gitt kutt. Biodrivstoff og den raske innfasingen av elbiler har også bidratt til nedgangen.
– Nedgangen på nærmere 13 prosent gjelder fra 1990. Nedgangen i 2024 fra 2023 er på 4.1 prosent, sier sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i Statistisk sentralbyrå til Fauna.no.
Nedgangen siden 1990 skyldes i hovedsak mer utslippsreduserende teknologi i industrien, elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, biodrivstoff og innfasing av elbiler.
Langt til Paris-forpliktelsene
Norge forpliktet seg i Paris-avtalen fra 2015 til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Med en nedgang på nesten 13 prosent ligger landet et godt stykke unna å nå målet.
Kjøp av kvoter for utslippskutt i utlandet kan påvirke måloppnåelsen, men disse transaksjonene vises ikke i Statistisk sentralbyrås utslippsstatistikk. Det betyr at Norge kan oppfylle sine formelle forpliktelser uten å kutte like mye nasjonalt.
– Med en nedgang i klimagasser på nærmere 13 prosent, ligger Norge foreløpig et godt stykke unna å nå forpliktelsene. Kjøp av kvoter for utslippskutt i utlandet kan påvirke måloppnåelsen, men vises ikke i denne statistikken, presiserer Bothner.
Nedgang siden 2015
Fra 2015 har klimagassutslippene i Norge vist en tydelig nedadgående trend. Flere faktorer har bidratt til denne utviklingen. Utslippsreduserende tiltak har blitt gjennomført på flere områder, men også driftsstans i anlegg innen olje- og gassutvinning og industri har spilt inn.
Koronapandemien i 2020 førte til ytterligere reduserte utslipp. Året etter økte utslippene igjen, blant annet fra veitrafikk og industri. Fra 2023 til 2024 sank klimagassutslippene med fire prosent.
Elektrifisering av sokkelen og driftsstans på flere industrianlegg står for mye av nedgangen fra 2023 til 2024. I tillegg har mer biodrivstoff og flere elbiler i veitrafikken bidratt.
Olje og gass topper statistikken
Olje- og gassutvinning har vært den største kilden til klimagassutslipp siden 2007. Særlig energieffektivisering og elektrifisering på sokkelen har bidratt til 25 prosent lavere utslipp fra denne sektoren siden 2015. I 2024 var utslippet 11 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, nesten 550000 tonn lavere enn året før.
Veitrafikken har sett en økning i antall kjøretøy og kjøring på veiene. Likevel har mer bruk av innblandet biodrivstoff og flere elektriske kjøretøy bidratt til 27 prosent lavere klimagassutslipp fra veitrafikken siden 2015. I 2024 var utslippet på 7,5 millioner tonn, redusert til nesten samme nivå som i 1990.
Industrien har bidratt minst til utslippsreduksjonen fra 2015 blant de store utslippskildene. Utslippet fra industri og bergverk sank ti prosent til 10,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Klimagasstiltak som ble gjennomført på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet har likevel bidratt til at utslippet nesten er halvert sammenlignet med 1990.
Kritikk av manglende ambisjoner
Miljøorganisasjoner har kritisert norsk klimapolitikk for manglende ambisjoner. Bellona mener statsbudsjettet for 2026 svekker Norges evne til å nå klimamålene. Organisasjonen kritiserer regjeringen for å kutte i støtteordninger som bidrar til industriens omstilling.
– Når Enovas punktutslippsprogram skrotes og støttesystemet for karbonfangst og -lagring skyves på, svekkes Norges evne til å nå målene for 2035. Regjeringen risikerer å havne i en enda vanskeligere situasjon i 2030 – og må igjen bruke titalls milliarder på kvotekjøp som ikke reduserer egne utslipp, sier klimapolitisk rådgiver Jonas Eriksen i Bellona.
