Selv om reinkjøtt omtales som kortreist og «vilt sunt», har tamrein en overraskende mørk klimaside. Produksjonen slipper ut mer klimagasser per kilo kjøtt enn både storfe, sau og gris. I tillegg inneholder reinkjøtt fortsatt mye radioaktivitet.
Reinen er en del av det nordlige landskapet – men også en klimaversting. Nye tall fra Miljødirektoratet viser at tamrein står for de høyeste utslippene per kilo kjøtt produsert i Norge
I 2023 ble det frigitt rundt 85.000 tonn CO₂ fra produksjon av 1773 tonn reinkjøtt.
Det tilsvarer hele 48 kilo CO₂ for hvert kilo kjøtt, opplyser Nina Holmengen til NRK. Hun er seksjonsleder i Miljødirektoratet. Til sammenligning slipper kua ut 30 kilo, mens sau og lam står for 35 kilo og gris bare 6 kilo per kilo kjøtt.
Rein er som andre drøvtyggere – den slipper ut mye metan gjennom fordøyelsen. Dermed er tamrein langt fra et klimavennlig alternativ til annet rødt kjøtt, selv om kjøttet er kortreist og naturlig produsert.
Utslipp fra ville dyr som elg regnes ikke som menneskeskapte, men tamrein gjør det. Derfor inngår reindrifta i klimagassregnskapet, opplyser Holmengen.
Miljødirektoratet peker på at endrede matvaner kan kutte klimagassutslippene kraftig. Innen 2035 kan et kosthold i tråd med kostrådene redusere norske utslipp med over to millioner tonn CO₂.
Ikke med i Helsedirektoratets studier
Samtidig trekkes reinkjøtt ofte frem som et sunt og næringsrikt råstoff. Matviter Ellen Cecilie Triumf fra Kautokeino mener kjøttet inneholder flere helsemessige komponenter som ikke er undersøkt godt nok.
– Reinen lever i sitt naturlige miljø og spiser urter, planter og lav gjennom året. Det gir kjøttet et variert innhold av næringsstoffer, sier Triumf.
Hun forteller at reinkjøtt blant annet inneholder mye taurin – en organisk syre som også finnes i fisk og enkelte energidrikker, og som er bra for øyne, hjerne og hud.
Men Helsedirektoratet påpeker at viltkjøtt, inkludert reinkjøtt, ikke omfattes av kostrådene for rødt kjøtt – rett og slett fordi forskningen er for begrenset.
Har fortsatt radioaktivitet
Selv nesten 40 år etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, finnes det fortsatt radioaktivitet i tamrein i Norge, særlig i form av isotopen cesium-137 som har en halveringstid på 30 år. Dette radioaktive cesiumet tas opp i planter og sopp som tamreinen beiter på, og videreføres gjennom næringskjeden til dyrene.
Spesielt i fjellstrøkene i Sør-Norge, deler av Trøndelag og sørlige deler av Nordland har cesium-137 blitt påvist i målbare mengder i reinsdyrkjøtt. Norske myndigheter og forskningsinstitusjoner som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) overvåker nivåene nøye og har etablert tiltak for å redusere opptaket, blant annet gjennom bruk av saltslikkestein med berlinerblått for å hemme opptak i dyrene.
Selv om nivåene av cesium-137 har avtatt over tid, viser både overvåkningsrapporter og forskningsstudier at det fremdeles finnes rester av denne radioaktiviteten i tamrein i de mest påvirkede områdene. Dette utgjør imidlertid ingen betydelig helserisiko for befolkningen i dag, takket være grundig overvåkning og kontrolltiltak.
