Kan få fem års fengsel for ulovlig ulvedrap

Regjeringen foreslår å heve maksimumsstraffen for grove brudd på viltreglene fra to til fem års fengsel. I tilfelle slike brudd ved skyting av eksempelvis ulv, vil politiet blant annet ta i bruk teknisk sporing av kjøretøy og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg. Det vil gjøre det lettere for politi og påtalemyndighet å finne fellende beviser når jegere blir etterforsket. Inhuman jakt vil også kunne straffes hardere.

Klima- og miljødepartementet har sendt på høring et omfattende forslag som skal skjerpe strafferammene for brudd på viltressursloven kraftig. Forslagene er en del av regjeringens oppfølging av Stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020, og representerer den største opprustningen av straffeapparatet på viltområdet på over 30 år.

Endringene skal gjøre det langt mer kostbart å bryte regelverket, både for dem som bevisst driver ulovlig jakt og for dem som glemmer viltkort eller jakter på feil tid. Departementet understreker at formålet er å styrke vernet av sårbare viltarter og sikre en bærekraftig forvaltning av viltressursene.

Kraftig økning i strafferammer

Den mest markante endringen gjelder grove overtredelser av viltressursloven, som erstatter den gamle viltloven fra neste sommer. I dag er maksimumsstraffen fengsel i to år, men departementet foreslår å heve denne til fem år. Det betyr en økning på 150 prosent, og plasserer viltlovbrudd på linje med alvorlige brudd på naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven.

Også den alminnelige strafferammen økes. Dagens maksimum på bøter eller fengsel i ett år foreslås hevet til to år. Dette gir domstolene større rom for å tilpasse straffen til lovbruddets alvorlighet, og sender et tydelig signal om at miljøkriminalitet tas på alvor.

Departementet peker på at dagens strafferammer har vært i stort sett uendret siden 1993, med unntak for handlinger som også rammes av naturmangfoldloven. I samme periode har kunnskapen om naturtap og artsmangfold økt dramatisk, og Høyesterett har gjentatte ganger understreket at miljøkriminalitet skal straffes strengt.

Lover hardere staffer mot norsk miljøkriminalitet

Hva utløser grove straffer

I lovforslaget presiseres det hvilke handlinger som kan regnes som grove overtredelser. Overtredelsene av viltressursloven kan være svært ulike, både i type og omfang. Spørsmålet om en overtredelse er grov, beror på en helhetsvurdering der flere momenter trekkes inn.​

Relevante momenter i vurderingen omfatter blant annet jakt med metoder som påfører viltet betydelige unødige lidelser, omfattende oppbevaring eller omsetning av fredet vilt, og gjentatte eller organiserte lovbrudd. Handlinger som er begått med midler eller metoder som er særlig farlig, har stort skadepotensial eller det er fare for at viltet utsettes for betydelige unødige lidelser, er momenter som må vurderes.

Brudd på kravet til forsvarlig jakt- og fangstutøvelse i viltressursloven paragraf 21 kan potensielt være blant de alvorligste overtredelsene. Formålet med bestemmelsen er å hindre dyrelidelser. Departementet legger til grunn at det fortsatt gjelder et krav om at viltet ikke skal utsettes for unødige lidelser eller fare for unødige lidelser.

Omfattende brudd på forbudet om å oppbevare og omsette fredet vilt eller egg fra viltarter kan være et eksempel på grove overtredelser. Forbudet må ses i sammenheng med kravet om merking og registrering av dødt vilt. Det er de mest truede og sårbare arter som er omfattet av merke- og registreringsordningen.

Administrative sanksjoner øker

Parallelt med de økte strafferammene foreslås det høyere administrative sanksjoner for mindre alvorlige overtredelser. Boten for manglende viltkort økes fra 500 til 900 kroner, en økning på 80 prosent. For jakt på feil tid eller sted øker boten fra 1000 til 1500 kroner, en økning på 50 prosent.

Disse endringene skal gjøre det enklere for myndighetene å håndtere mindre lovbrudd uten omfattende rettsprosesser. I dag brukes ofte forenklede forelegg, men departementet mener beløpene er for lave til å virke avskrekkende. Høyere bøter skal også frigjøre ressurser i politiet til å prioritere de mest alvorlige sakene.

Administrative sanksjoner ilegges av Statsforvalteren eller andre forvaltningsorganer, og anses som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjonen. Den som får et vedtak om overtredelsesgebyr kan kreve at det bringes inn for domstolene.

Likestilling med fiskerikriminalitet

Et sentralt argument i høringsnotatet er at viltlovbrudd må straffes like hardt som brudd på fiskerilovgivningen. I dag er maksimumsstraffen for grove brudd på lakse- og innlandsfiskloven fem år, mens den for grove viltlovbrudd bare er to år.

Departementet mener denne forskjellen er vanskelig å forsvare. Både vilt og fisk er naturressurser som skal forvaltes bærekraftig, og truslene mot artene er sammenlignbare. Ved å heve strafferammene til samme nivå sikres en konsistent håndheving av miljøregelverket.

De alminnelige strafferammene i naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven er nå foreslått hevet til bøter eller fengsel i to år. Å ikke heve strafferammen i viltressursloven tilsvarende, gir et signal om at brudd på viltressursloven er mindre beskyttelsesverdig enn brudd på annet miljøregelverk og økonomiske interesser som straffes etter straffeloven. Dette er et uheldig signal og både den allmennpreventive og individualpreventive effekten vil svekkes.

Bedre verktøy for politiet

Høyere strafferammer gir politiet utvidet adgang til å bruke straffeprosessuelle tvangsmidler. Med maksimumsstraff på fem år kan politiet blant annet ta i bruk teknisk sporing av kjøretøy og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg. Dette kan være avgjørende i etterforskningen av organisert eller gjentatt miljøkriminalitet, noe Økokrim nylig har poengtert i sin nye rapport.

Lovbrudd på viltområdet er ofte vanskelig både å avdekke og å sikre bevis for. Overtredelsene skjer gjerne i lite befolkede områder, og det finnes ingen fornærmet i tradisjonell forstand. Utvidet adgang til tvangsmidler skal øke oppklaringsprosenten og styrke den preventive effekten.

Lovbruddene er vanskelig både å avdekke og å sikre tilstrekkelige bevis for domfellelse, og en utvidet adgang til bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler vil bidra til økt avdekking og oppklaring av lovbrudd. Det kan innvendes at det kan oppfattes som inngripende å utvide adgangen til bruk av straffeprosessuelle virkemidler ved brudd på viltressursloven. Til det kan det bemerkes at det alltid skal vurderes om bruken av et straffeprosessuelt tvangsmiddel er uforholdsmessig i det konkrete tilfellet, heter det videre i høringen.

Dyrevelferd og rovvilt

Hensynet til dyrevelferd er fremtredende i begrunnelsen for de skjerpede strafferammene. Departementet viser til at samfunnets syn på dyrevelferd har endret seg betydelig, og at dette også må gjenspeiles i viltregelverket. Grove brudd på dyrevelferdsloven kan straffes med fengsel i inntil tre år. Hensynet til god dyrevelferd gjør seg også gjeldende ved jaktutøvelse, og brudd på kravet til human jakt og samfunnets syn på god dyrevelferd, bør reflekteres i økte strafferammer i viltressursloven.

Økokrim la i 2025 frem en temarapport om ulovlig jakt på rovvilt som viser at dette utgjør en alvorlig trussel mot arter som står i fare for å bli utryddet. Rapporten dokumenterer at ulovlig jakt er et utbredt og vedvarende problem som ofte innebærer brutale fellingsmetoder og utsetter dyrene for store lidelser.

Lovbruddene skjer ofte i lukkede miljøer med lite kontrollvirksomhet, noe som gjør dem svært vanskelige å avdekke. De skjerpede strafferammene skal bidra til økt allmennprevensjon og gi domstolene bedre mulighet til å utmåle straffer som står i forhold til lovbruddets alvorlighet.

Økonomi og håndhevelse

Departementet har vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Det er usikkert hvor mange flere saker som vil bli fulgt opp av politi og rettsvesen som følge av de økte strafferammene. Samtidig forventes en preventiv effekt i form av færre lovbrudd.

Høyere administrative sanksjoner kan gi noe økte inntekter til staten, men dette er ikke hovedformålet. Sanksjoner skal først og fremst virke avskrekkende og bidra til økt regeletterfølgelse. Eventuelle økte kostnader til politi og domstoler vil måtte dekkes innenfor eksisterende budsjetter.

Miljødirektoratet og Statsforvalteren vil få noe økt arbeidsmengde knyttet til behandling av overtredelsesgebyr. Dette antas imidlertid å være begrenset, og skal langt på vei oppveies av at flere saker kan løses administrativt i stedet for gjennom rettsapparatet.

Påtalekompetanse bevares

Selv om de alminnelige strafferammene heves til to år, foreslår departementet at politiet fortsatt skal ha påtalekompetanse. Etter hovedregelen i straffeprosessloven tilligger denne kompetansen statsadvokatene når strafferammen er to år eller mer.

Politiets påtalekompetanse vil med heving av den alminnelige strafferammen fra fengsel i ett år til to år flyttes til statsadvokaten. Departementet foreslår å beholde påtalekompetansen for overtredelser av miljøregelverket med en strafferamme på to år hos politiet.

Departementet viser til at det vil kreve omfattende utredning og økte ressurser dersom statsadvokatene skal overta påtalekompetansen i disse sakene. Det vises også til at politiet allerede har påtalekompetanse i andre saker med strafferamme på to år. Ved å opprettholde politiets påtalekompetanse sikres en effektiv håndheving av regelverket.

Sammenheng med ny viltressurslov

Forslagene om skjerpede strafferammer må ses i sammenheng med at Stortinget i mai 2025 vedtok en ny viltressurslov. Den nye loven erstatter viltloven fra 1981 og trer i kraft 1. juli 2026. Formålet er å sikre at forvaltningen av viltressursene skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte.

Viltressursloven bygger på en videreføring av etablerte forvaltningsprinsipper på viltområdet, og legger til rette for et mer moderne og fremtidsrettet regelverk. Loven innebærer i stor grad en videreføring av gjeldende rett. Formålsbestemmelsen tilsvarer materielt sett formålet med gjeldende viltlov.

I viltressursloven paragraf 60 er det angitt konkret hvilke handlingsnormer som kan sanksjoneres med straff. Det fremgår også at kvalifiseringen i skjerpet strafferamme knyttes til grove overtredelser, i stedet for til særdeles skjerpende omstendigheter som i viltloven paragraf 56.

Høring og videre prosess

Høringsnotatet er sendt på høring, og berørte parter kan komme med innspill før lovforslaget ferdigstilles. Jeger- og fiskerorganisasjoner, miljøvernmyndigheter, rovviltnemndene, statsforvalterne og andre berørte parter kan gi sine innspill.​ Alle andre som ikke er nevnt som som høringsinstanser, kan også komme med sine høringsinnspill.

Etter høringsrunden vil departementet utarbeide en proposisjon til Stortinget. Dersom Stortinget vedtar endringene, kan de tre i kraft samtidig med viltressursloven 1. juli 2026.

Departementet understreker at formålet med de skjerpede strafferammene ikke er å ramme ærlige feil eller bagatellmessige overtredelser hardere. Målet er å gi domstolene og forvaltningen bedre verktøy til å håndtere alvorlig og organisert miljøkriminalitet, og å styrke vernet av sårbare viltarter for fremtidige generasjoner.

Bred innsats mot miljøkriminalitet

Forslaget om å heve strafferammene i viltressursloven er bare en del av en større satsing mot miljø- og kulturmiljøkriminalitet. Klimadepartementet foreslår også å heve strafferammene i kulturminneloven, svalbardmiljøloven og motorferdselloven.

Strafferammen i den alminnelige generalklausulen i straffeloven paragraf 242 foreslås hevet fra fengsel i seks år til ti år for brudd på første ledd. Strafferammen i paragraf 242 andre ledd foreslås hevet fra fengsel i to år til seks år.

For å sikre konsistente strafferammer i miljøregelverket foreslås det at den alminnelige strafferammen i naturmangfoldloven paragraf 75 første ledd, lakse- og innlandsfiskloven paragraf 49 første ledd, havvernloven paragraf 30 og svalbardmiljøloven paragraf 99 heves fra bøter og fengsel i ett år til to år. Den skjerpede strafferammen for grove overtredelser på fengsel i fem år beholdes.

Her kan du lese hele hele høringsnotatet samt selve høringsdokumentene ellers.