Beordrer fjerning av asfalt i naturreservat

Gamvik kommune får et ubønnhørlig nei og krever streng naturforvaltning. Dermed må kommunen fjerne asfaltdekket fra veien ut til Slettnes fyr.

Nå er det ikke lenger tvil: Asfalten som Gamvik kommune la på grusveien gjennom Slettnes naturreservat skal fjernes. Statsforvalteren i Troms og Finnmark avslo nylig søknaden om å beholde asfaltdekket, etter omfattende juridisk og naturfaglig vurdering.

Vedtaket, datert 11. november 2025, begrunner avslaget med at naturmangfoldloven ikke gir hjemmel til å tillate asfaltering av grusveger i det vernede området. Statsforvalteren trekker særlig fram at slike tiltak vil endre områdets karakter og kan ha konsekvenser for verneregimet i hele regionen.

Kommunen argumenterte for samfunnsnytte og miljø

Gamvik kommune ønsket å beholde asfalten og fremmet søknad med tyngdepunkt på lokale behov og miljøgevinster:

– Vegen til Slettnes fyr har stor samfunnsmessig betydning som kritisk infrastruktur. Den må håndtere en stadig økende trafikkmengde. Vegen må sikre trygg ferdsel slik at trafikkulykker kan unngås. Vegen benyttes av både lokalbefolkning og besøkende. Grusvegen har dårlig standard. Det er store vedlikeholdskostnader knyttet til driften av grusvegen. Kommunen mener tiltaket vil ha positiv effekt på miljøet, herunder: Redusert støvmengde. Bedre vannavrenning. Redusert behov for omfattende fremtidig vedlikehold ved bruk av blant annet tunge anleggsmaskiner. Redusert erosjon og slitasje. Kommunen vurderer at tiltaket ikke vil ha nevneverdig påvirkning på verneverdiene og at det er forenlig med verneformålet, er et referat at Gamvik kommunes argumentasjon levert til Statsforvalteren.

Kommunens begrunnelse var at det å fjerne asfalten ville medføre større miljøbelastning enn å la den bli værende. Håpet var å få dispensasjon fra restriksjonene i naturreservatet slik at både lokalsamfunn og besøkende kunne dra nytte av den oppgraderte veien.

Statsforvalteren: Asfalten bryter med formålet om vern

Departementet står på sitt: Asfalteringen strider mot forskriftens bestemmelser og mot naturmangfoldlovens krav. Fredningen av Slettnes naturreservat skal bevare et lavtliggende strand- og heilandskap, med myr, vann og vierkratt som hekke- og rasteplass for mange fuglearter.

– Som nødvendig vedlikehold av veg forstås grusing av veg, vegetasjonsfjerning i grøft og vedlikehold av stikkrenner. Tiltak som er søknadspliktige er asfaltering, anlegg av nye grøfter og stikkrenner samt oppføring av skilt eller bom. Her står det klart og tydelig at asfaltering av grusveg er et søknadspliktig tiltak. (Kilde: Forvaltningsplan for Slettnes naturreservat, referert i vedtaket).

Vurderingen fra Statsforvalteren var at asfaltering ikke kan regnes som nødvendig vedlikehold, men som oppgradering i strid med forskriften.

– Asfaltering av grusveger er etter Statsforvalterens vurdering forbudt, jf. verneforskriften kapittel IV nr. 2. Og videre: Dersom Gamvik kommune ønsker å asfaltere grusveger i Slettnes naturreservat, må de sende søknad til Statsforvalteren om å gjennomføre tiltaket. (Kilde: Statsforvalteren, brev datert 12. mai 2023).

Strenge krav for dispensasjon

Vedtaket bygger på bestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. Her åpnes det kun for unntak dersom:

• Tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig.
• Sikkerhetshensyn gjør det nødvendig.
• Hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Statsforvalteren har vurdert alle tre alternativer, men konkludert med at ingen er oppfylt slik søknaden fra Gamvik kommune fremsto.

– Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt for at Statsforvalteren kan dispensere for omsøkt tiltak. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. (Kilde: Vedtaket)

I tillegg understrekes det at dispensasjon ikke kan gis for omfattende, permanente inngrep i landskapet. Som det heter i vedtaksbrevet:

– Bygging, vedlikehold og oppgradering av grusveger må etter Statsforvalterens vurdering ha vært tema under verneprosessen for Slettnes naturreservat. (Kilde: Vedtaket)

Slettnes er vernet etter strengeste regler

Statsforvalteren viser til at Slettnes er beskyttet etter den strengeste kategorien av vern, og at området i tillegg har Ramsar-status for mer vitenskapelig og internasjonal betydning.

– Fredningsforskriften tillater ikke større tekniske inngrep, og er restriktive med hensyn til motorferdsel. (Kilde: Regjeringens resolusjon og Miljøverndepartementet, referert i vedtaket)

I vurderingen av asfaltens påvirkning viser myndigheten til at veidekket har et annet utseende og innhold enn grus og stein, og representerer noe fremmed i reservatet.

– Asfalten fremstår som et fremmedelement i dette landskapet, som inneholder svært få større tekniske inngrep. (Kilde: Vedtaket)

Selv om asfalten ikke direkte skader jordsmonn, dyr og planter når den ligger på eksisterende vei, påpeker Statsforvalteren risikoen for at små biter kan slites og spre seg ut i naturen, særlig med økende og tyngre trafikk.

Forventer presedens for lignende områder

I vurderingen påpeker Statsforvalteren at et unntak vil kunne få konsekvenser for tilsvarende verneområder. Finnmark har flere reservasjonsområder som kan oppleve økt press dersom en kommune får gjennomslag for veiasfaltering.

– Det finnes flere verneområder i fylket som har grusveger, for eksempel Komagværstranda naturreservat, Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat og Tanamunningen naturreservat. Det kan tenkes at både privatpersoner og offentlige instanser kan ha et ønske om å oppgradere grusvegene i verneområdene med hensyn på for eksempel lettere vegvedlikehold og bedre standard på vegene. (Kilde: Vedtaket)

Dette trekker opp risikoen for at tillatelse her skulle få store konsekvenser for naturforvaltningen i regionen.

Asfalten må fjernes – klageadgang beholdes

Det endelige vedtaket er tydelig på konsekvensen for Gamvik kommune:

– Statsforvalteren vurderer at asfaltering av grusveg i Slettnes naturreservat er et nytt større inngrep i verneområdet, som er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og at det derfor ikke er hjemmel etter § 48 i naturmangfoldloven til å gi dispensasjon til denne type tiltak. (Kilde: Vedtaket)

Statsforvalteren legger til at endringen gir området et mer urbant preg og påvirker opplevelsen av det særpregede heilandskapet.

Kommunen har rett til å klage på vedtaket til Miljødirektoratet innen tre uker. Klagen må være skriftlig og sendes via Statsforvalteren, går det fram av vedtaket.