Klima- og miljødepartementet har opprettholdt vedtaket om en ekstra kvote for betinget felling av brunbjørn i Trøndelag. Det til tross for massiv motstand fra flere dyrevernorganisasjoner og bekymring for bestanden. Nå frykter kritikere at terskelen for å tillate skadefelling stadig flyttes, og at bestanden i Midt-Norge aldri vil hente seg inn.
Rovdyrdebatten i Midt-Norge har økt noen hakk, etter at klima- og miljømyndighetene avgjorde å la en ekstra brunbjørn kunne felles ved akutte konflikter i Trøndelag. Avgjørelsen bygger på historikk og potensial for framtidig skade mot husdyr og tamrein i området. Samtidig understreker departementet at denne kvoten ikke skal true bestanden, og at det ikke finnes noen bedre alternativ for å håndtere bjørneproblemer når de oppstår akutt.
Norske rovdyrregler sier klart at Statsforvalteren skal være ekstra tilbakeholden med å gi tillatelser til skadefelling innenfor områdene som er prioritert for brunbjørn. Likevel: Utenfor disse sonene har det vanligvis vært lav terskel for felling, men på grunn av lav bestand i hele regionen har terskelen blitt hevet, særlig for hunnbjørner.
Tøffe krav for felling av hunnbjørner
I vedtaket fra departementet presiseres det at å felle binner – hunnbjørner – skal være betydelig vanskeligere enn å felle hannbjørner, både i og utenfor bjørneprioriterte områder. Begrunnelsen er enkel: En lav andel binner gjør vekst i bjørnestammen ekstra vanskelig, og lav yngling i regionen gjør hvert enkelt individ ekstra viktig.
Saksdokumentene viser at Miljødirektoratet anbefaler så omfattende restriksjoner på felling av binner som mulig. Det er statsforvalteren som må vurdere situasjonen konkret hver gang skadefelling diskuteres – og det skal vurderes nøye om andre tiltak kan løse situasjonen før geværene klargjøres.
Motstand mot felling: Klager og kritikk
Avgjørelsen kommer etter en bølge av klager fra blant annet NOAH – for dyrs rettigheter, Foreningen Våre Rovdyr og Aktivt Rovdyrvern. De peker på at både regionens og landets mål for bjørnestammen ennå ikke er nådd, og at felling kan undergrave en allerede skjør bestand.
De mener at forvaltningspraksisen ikke følger departementets føringer. Det gis fortsatt fellingstillatelser selv om tapstallene er lav eller uten tilstrekkelig dokumentasjon på at rett bjørn tas.
Saksbehandlerne har forklart at selv om bestandsmålet ikke er nådd, har hensynet til beitenæringene – og historiske skadeomfang – veid tungt. Det trekkes også fram at skadefelling kun skal vurderes når andre løsninger er prøvd, som tidlig nedsanking av dyr.
Skjebnetall og framtidsfrykt
Tallene fra 2024 og 2025 viser at antallet bjørn i Trøndelag faktisk har økt etter flere år med negativ utvikling, men nivået er likevel bare halvparten av det som ble registrert for 15 år siden. Nasjonalt ligger bestanden fortsatt under det politisk bestemte målet. Det nasjonale og regionale bestandsmålet knyttes tett til antall årlige ynglinger, og det er særlig bekymring for framtiden hvis flere binner tas ut.






