Bonden må skjerpe seg, hyttebygging skyter fart

Strengere jordbrukskrav, nye renseanlegg og fiskeforbud er på vei, men fortsatt går det sakte med tiltakene i Oslofjorden.​ Og hyttebyggingen får fortsette som før.

Kommuner, direktorater, departementer, statsforvaltere og fylkeskommuner rapporterer årlig på tiltakene de har ansvar for, og Miljødirektoratet samler opp statusen som sekretariat for Oslofjordrådet. Etter fire år med tiltaksplanen for Oslofjorden peker Miljødirektoratets siste rapport på en stadig tydeligere todeling: stadig flere tiltak er gjennomført eller i gang, samtidig som fjorden fortsatt sliter med alvorlig miljøsvikt.

– Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å snu den dårlige situasjonen i Oslofjorden, men vi er ikke i mål. Til våren skal vi legge frem en ny Oslofjordplan, og her vil vi komme med nye, kraftfulle tiltak for en ren og rik fjord, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Rapporteringen viser at tolv tiltak nå er ferdigstilt, og at flere andre er godt i gang. Likevel henger arbeidet særlig etter på arealplan, strandsone og inngrep i grunne marine områder, der praksis fortsatt ikke samsvarer med ambisjonene i Oslofjordplanen.

– Det er stort engasjement for å redde Oslofjorden, og flere gode tiltak er gjennomført som vil bidra til en bedre miljøtilstand i fjorden. Samtidig finnes det ingen enkle tiltak som på kort tid kan gjøre fjorden ren og frisk. Det tar flere år før økosystemene blir intakte og bringer liv og natur tilbake, og tempoet på gjennomføring av tiltak må øke, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Nitrogenrensing skal gi renere vann

Utslipp av nitrogen fra kommunalt avløpsvann og jordbruk er fortsatt blant de største driverne bak overgjødsling og oksygenproblemer i Oslofjorden. Nitrogen fra disse kildene står samlet for rundt 75 prosent av det mest tilgjengelige nitrogenet som tilføres fjorden, og må derfor kraftig ned dersom fjorden skal hente seg inn.

Omtrent 50 renseanlegg i nedbørsfeltet til Oslofjorden er identifisert som anlegg som må få på plass nitrogenfjerning. Hokksund renseanlegg i Øvre Eiker kommune fikk innført nitrogenrensing i 2025, sju kommuner er i gang med å bygge nye anlegg, og de øvrige har startet planlegging og utredninger. Målet er å fjerne mest mulig nitrogen så raskt som mulig, og å få flest mulig anlegg i drift med nitrogenrensing innen utgangen av 2030.

Jordbruket strammes inn rundt fjorden

Også jordbruket rundt Oslofjorden er under sterkere miljøpress enn før. Alle fylkene i regionen har nå innført regionale miljøkrav som skal begrense avrenningen av fosfor, nitrogen og jordpartikler til vassdrag og fjord.

Kravene innebærer blant annet forbud mot høstpløying på 60 prosent av kornarealene, noe som skal redusere erosjon i perioder med mye nedbør og barfrost. Samtidig trekkes den nye forskriften om gjødselvarer fram som et viktig virkemiddel som, over tid, skal gi mindre næringsavrenning fra jordbruksarealer og bedre vannmiljø både i elver, bekker og Oslofjorden.

Ti års fiskeforbud i tre store fjordområder

For å gi økosystemet og fiskebestandene en reell pause har regjeringen vedtatt omfattende fiskerestriksjoner. Tre større områder i Oslofjorden får fiskeforbud i ti år, og fra 2026 innføres nullfiske i både indre fjord og utvalgte deler av de marine nasjonalparkene i ytre fjord.

Fiskeforbudet gjelder både yrkesfiske og fritidsfiske, inkludert tråling. Et eget program for følgeforskning er satt i gang med forundersøkelser fra høsten 2025, der forskerne skal kartlegge hvordan fiskesamfunn og økosystemer responderer på stansen i uttak. Resultatene skal brukes både til å justere tiltakene underveis og til å gi kunnskap om effekten av nullfiske for andre kystområder.

Strandsonen: mange dispensasjoner og lite oversikt

Mens tiltakene mot forurensning og overfiske gradvis trappes opp, peker rapporteringen på at strandsonen og grunne marine områder fortsatt er et svakt punkt i Oslofjordforvaltningen. I de grunne områdene og i strandsonen er det foreløpig ikke innført konkrete grep som sikrer at byggeforbudet faktisk praktiseres slik intensjonen tilsier.

Årets rapport viser at 81 prosent av kommunene fortsatt gir dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, og forskjellene mellom kommunene er store. I Vestfold og Telemark har 22 prosent av dispensasjonene resultert i redusert tilgang for allmennheten til strandsonen. Mange av inngrepene skjer i verdifulle naturtyper som ålegrasenger og bløtbunnsområder, som både fungerer som viktige oppvekstområder for sjøfugl og fisk og som produksjonsområder for livet i fjæra.

91 prosent av kommunene har ikke oversikt over hvor mange inngrep som faktisk skjer i disse naturtypene, selv om de samtidig oppgir at områdene er sikret gjennom planbestemmelser.

– Til tross for intensjonene og tiltakene i regjeringens Oslofjordplan, har mange kommuner fortsatt ikke strammet inn praksisen med å gi dispensasjoner i strandsonen. Den samlede belastningen på de marine naturområdene er altfor stor. Det gir blant annet redusert tilgang til å drive friluftsliv, og det svekker miljøtilstanden i naturtyper under vann, som er viktig for både fugl og fisk, sier Hilde Singsaas.

Mikroplast, miljøgifter og marin forsøpling

Oslofjorden har også høyere nivåer av mikroplast enn mange andre havområder, særlig i sedimentene i den indre delen av fjorden. Slitasje fra bildekk og andre kilder gjør at små plastpartikler samler seg på bunnen, der de kan bli tatt opp i næringskjeden og påvirke både bunndyr og fisk over tid.

Miljødirektoratet følger opp problemet gjennom regelverk, tekniske tiltak og overvåking som skal redusere tilførslene og styrke kunnskapsgrunnlaget. I tillegg pågår det omfattende opprydding i marin forsøpling, med særlig vekt på tapte fiskeredskaper og håndtering av kasserte fritidsbåter. Ordninger for vrakpant og støtte til oppryddingsprosjekter er styrket for å få fart på arbeidet.

Mange positive miljøtiltak

Etter fire år med handlingsplan for Oslofjorden peker myndighetene likevel på en rekke positive utviklingstrekk. Flere kommuner er godt i gang med å bygge nye nitrogenrenseanlegg, mens mange andre utreder løsninger for å redusere utslippene fra avløpsvann.

Fra 2026 innføres tre nullfiskeområder i Oslofjorden, og følgeforskning er allerede satt i gang. 26 områder har fått hummerfredning, og bare seks kommuner mangler slike ordninger. En nasjonal plan for restaurering av vassdrag skal være klar i løpet av 2025, og juridisk bistand til kystkommunene i strandsonesaker beskrives som et virkemiddel som fungerer godt. Økte bevilgninger til jordbrukstiltak, avløp, restaurering og fiskeri gjør det mulig å forsterke innsatsen, samtidig som marin forsøpling og stillehavsøsters bekjempes mer systematisk enn før.

Hva står på spill for fjorden?

Summen av tiltakene rundt Oslofjorden tegner bildet av en fjord i dyp krise, men også av en region der mange aktører forsøker å dra i samme retning. Strengere krav til nitrogenrensing, nye regler i jordbruket, tiårige nullfiskeområder og opprydding i plast og fiskeredskaper kan gi fjorden bedre muligheter til å hente seg inn – hvis tempoet faktisk økes, og hvis strandsonen ikke bygges ned bit for bit.

For innbyggerne rundt fjorden handler dette om langt mer enn paragrafer og planer. Det handler om hvorvidt kommende generasjoner fortsatt skal kunne oppleve en levende fjord, med sjøfugl som jakter over ålegrasenger, fisk som gyter i grunne viker og strender som er åpne for alle – ikke bare for dem som har fått dispensasjon til å bygge helt i vannkanten.