Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Dette er en Leder, og Fauna.no står ansvarlig for innholdet.
Agronom Øystein Heggdal stiller et provokerende spørsmål til Jon Almaas og økologisk bevegelse: Hvem skal dø – halvparten av verdens befolkning eller resten av jordens villmark? Men spørsmålet bygger på et falskt premiss som forenkler en kompleks utfordring til en kunstig tvangssituasjon.
Naturens regnskap
Som naturpublikasjon ser vi de langsiktige kostnadene ved dagens intensive jordbruk daglig. Jordutarming, tap av pollinatorer og kollaps av økosystemer truer ikke bare villmarkens overlevelse, men fundamentet for fremtidig matproduksjon. Heggdals sorte-hvite fremstilling ignorerer at dagens system ikke er bærekraftig på lang sikt.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Ressurseffektivitet, ikke bare produktivitet
Heggdal fokuserer kun på avlinger per dekar, men overser hvor ineffektivt vi bruker dagens produksjon. Hver tredje produserte kalori kastes. Samtidig går 70 prosent av kornproduksjonen til dyrefôr i et globalt kosthold der rike land konsumerer langt mer kjøtt enn nødvendig. Alle vet jo hvorfor myndighetene anbefaler maks 350 gram kjøtt i uka: Det er rett og slett ikke sunt å spise for mye av det. Derfor bør vi velge andre matvarer.
En gradvis overgang mot mer bærekraftige metoder kombinert med smartere ressursbruk kan brødfø verden uten å ofre verken menneskeliv eller natur. Dette krever politisk vilje, ikke teknologiske mirakler.
Teknologi og tradisjon
Moderne økologisk jordbruk er ikke identisk med bondepraksis fra 1920-tallet. Presisjonsjordbruk, integrert skadedyrbekjempelse og regenerative metoder kombinerer det beste fra moderne teknologi med naturtilpassede løsninger. Resultatet er økende produktivitet uten de miljømessige kostnadene som truer vårt felles fundament.
Naturens perspektiv
Fra naturvernsynspunkt handler dette ikke om å velge mellom mennesker og natur, men om å erkjenne at vårt langsiktige velferd er uløselig knyttet til naturens helse. Et jordbruk som ødelegger grunnlaget for pollinering, vannrensing og klimaregulering, graver sin egen grav. For ikke å snakke om landbrukets evighetsmål om å utrydde flest mulig rovdyr på kortest mulig tid.
Heggdals spørsmål om hvem som skal dø, bør snus: Hvor lenge kan vi fortsette å drepe naturen før den slutter å brødfø oss?
Svaret ligger i balanse, ikke i falske valg.
