Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Dette er en Leder, og Fauna.no står ansvarlig for innholdet.
Agronom Øystein Heggdal stiller et provokerende spørsmål til Jon Almaas og økologisk bevegelse: Hvem skal dø – halvparten av verdens befolkning eller resten av jordens villmark? Men spørsmålet bygger på et falskt premiss som forenkler en kompleks utfordring til en kunstig tvangssituasjon.
Naturens regnskap
Som naturpublikasjon ser vi de langsiktige kostnadene ved dagens intensive jordbruk daglig. Jordutarming, tap av pollinatorer og kollaps av økosystemer truer ikke bare villmarkens overlevelse, men fundamentet for fremtidig matproduksjon. Heggdals sorte-hvite fremstilling ignorerer at dagens system ikke er bærekraftig på lang sikt.
Ressurseffektivitet, ikke bare produktivitet
Heggdal fokuserer kun på avlinger per dekar, men overser hvor ineffektivt vi bruker dagens produksjon. Hver tredje produserte kalori kastes. Samtidig går 70 prosent av kornproduksjonen til dyrefôr i et globalt kosthold der rike land konsumerer langt mer kjøtt enn nødvendig. Alle vet jo hvorfor myndighetene anbefaler maks 350 gram kjøtt i uka: Det er rett og slett ikke sunt å spise for mye av det. Derfor bør vi velge andre matvarer.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
En gradvis overgang mot mer bærekraftige metoder kombinert med smartere ressursbruk kan brødfø verden uten å ofre verken menneskeliv eller natur. Dette krever politisk vilje, ikke teknologiske mirakler.
Teknologi og tradisjon
Moderne økologisk jordbruk er ikke identisk med bondepraksis fra 1920-tallet. Presisjonsjordbruk, integrert skadedyrbekjempelse og regenerative metoder kombinerer det beste fra moderne teknologi med naturtilpassede løsninger. Resultatet er økende produktivitet uten de miljømessige kostnadene som truer vårt felles fundament.
Naturens perspektiv
Fra naturvernsynspunkt handler dette ikke om å velge mellom mennesker og natur, men om å erkjenne at vårt langsiktige velferd er uløselig knyttet til naturens helse. Et jordbruk som ødelegger grunnlaget for pollinering, vannrensing og klimaregulering, graver sin egen grav. For ikke å snakke om landbrukets evighetsmål om å utrydde flest mulig rovdyr på kortest mulig tid.
Heggdals spørsmål om hvem som skal dø, bør snus: Hvor lenge kan vi fortsette å drepe naturen før den slutter å brødfø oss?
Svaret ligger i balanse, ikke i falske valg.
