For første gang har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen anerkjent manglende klimatiltak som en brudd på menneskerettighetene. En gruppe eldre kvinner fra Sveits har vunnet en historisk seier, som setter ny presedens for klimarettssaker i Europa.
I en banebrytende dom har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg slått fast at Sveits har brutt menneskerettighetene ved ikke å iverksette tilstrekkelige tiltak mot klimaendringer. Dette markerer første gang en europeisk domstol har anerkjent manglende klimahandling som en krenkelse av menneskerettighetene, og setter en viktig presedens for fremtidige klimarettssaker. Det melder NRK og en rekke andre nyhetsorganisasjoner, samt organisasjoner i inn og utland.
100 eldre kvinner, kjent som Seniorkvinner for klimaet, har stått i spissen for denne historiske rettssaken. De har uttrykt dyp bekymring for de økende hetebølgene som rammer Europa, og som utgjør en direkte trussel mot deres liv og helse. Kvinnene har argumentert for at den sveitsiske regjeringens manglende tiltak mot klimaendringer bryter med deres rett til liv og helse.
Dommer Siofra O’Leary uttalte i retten at den sveitsiske regjeringen har brutt retten til privat- og familieliv ved ikke å iverksette tilstrekkelige tiltak for å håndtere klimaendringene. Hun påpekte spesielt mangelen på et karbonbudsjett eller nasjonale grenser for klimagassutslipp som en del av problemet.
En seier for klimarettferdighet
Denne dommen representerer ikke bare en seier for de involverte kvinnene, men også for klimarettferdighetsbevegelsen som helhet. Den understreker viktigheten av staters ansvar for å beskytte sine borgere mot de farlige effektene av klimaendringer.
Hannah Brænden, juridisk rådgiver i Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM), har fulgt domsavsigelsene fra Strasbourg nøye. Hun beskriver dommen overfor NRK som en historisk milepæl som bekrefter at klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot retten til privatliv. Brænden påpeker at dommen krever at land må ha tilstrekkelig lovgivning, regler og tiltak for å bekjempe klimaendringer, inkludert et karbonbudsjett.
Fremtidens klimarettssaker
Dommen kan ha vidtrekkende konsekvenser for fremtidige klimarettssaker i Europa og potensielt globalt. Ved å anerkjenne klimaendringer som en trussel mot menneskerettighetene, åpner EMD for at flere saker kan føres for retten, hvor staters inaktivitet og manglende tiltak kan utfordres.
Samtidig avviste retten søksmålene fra en tidligere borgermester mot Frankrike og en gruppe portugisiske ungdommer mot 32 europeiske land, på grunn av at vilkårene for å behandle sakene ikke var oppfylt. Dette viser at mens døren nå er åpen for klimarettssaker, vil ikke alle saker nødvendigvis føre til seier. Dette har også å gjøre med at sakene ikke har vært godt nok behanldet i nasjonale domstoler.
