Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Regjeringen varsler milliardoffensiv i nord etter at ekspertene slo alarm om dramatiske endringer i Polhavet.
Statsminister Jonas Gahr Støre lanserer den største arktiske forskningssatsingen i moderne tid for å sikre Norges posisjon som stormakt i Arktis.
Norges regjering går til frontalangrep på utfordringene i Arktis med en historisk milliard-satsing som skal sikre landets posisjon som ledende polarforskningsnasjon fram mot 2050.
Satsingen kommer etter at forskerne har slått alarm om at Polhavet vil være helt isfritt om sommeren allerede innen 2050, noe som kan få dramatiske konsekvenser for både sikkerhet og geopolitikk i nord.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Regjeringen forplikter seg til å finansiere forskning i Polhavet med én milliard kroner fordelt over ti år, med oppstart allerede i 2026 gjennom det nye forskningsprogrammet «Polhavet 2050».
Isfritt Polhav skaper sikkerhetsrisiko
De omfattende klimaendringene i Arktis har skapt en ny virkelighet som krever umiddelbar handling. Et åpent Polhav vil gi økt ferdsel og aktivitet fra flere nasjoner, noe som kan endre maktbalansen i regionen fundamentalt.
– Å forstå Arktis er avgjørende for et trygt Norge. Norge er Natos øyne og ører i nord, og mange land ønsker å samarbeide med oss om forskningen som skjer der. Det er store endringer på gang i Arktis. Det gjelder alt fra klima, hav og natur, til forsvar og sikkerhet. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å være i front når det kommer til arktisk forskning, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Konsekvensene av et isfritt Polhav er fortsatt ukjente, men ekspertene venter at de blir betydelige. Den nye realiteten krever at Norge forsterker sin forskningsinnsats for å forstå og håndtere de raske endringene.
Landslag av forskere skal løse gåten
Gjennom Polhavet 2050 samles landets fremste polarforskere fra hele 18 institusjoner i et omfattende forskningssamarbeid. Det brede sammensatte forskerteamet skal dekke alt fra økosystemer og klima til miljø, næringsutvikling og sikkerhet.
– Norge har flere verdensledende polarforskningsmiljøer, særlig innenfor hav og klima. Med satsingen Polhavet 2050 tar vi denne forskningen et langt skritt videre. Det er ingen tvil om at Norge skal fortsette å være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Forskningsprogrammet vil strekke seg fra de dypeste havbunnene til øvre atmosfære og sikre norsk tilstedeværelse i arktiske havområder gjennom hele tiårsperioden fra 2026 til 2036.
Isbryteren blir forskernes hovedkvarter
Isbryteren FF Kronprins Haakon vil fungere som sentral infrastruktur i den omfattende forskningsinnsatsen. Skipet blir forskernes mobile forskningsbase i det som kan bli Norges viktigste forskningsprosjekt i moderne tid, heter det.
Regjeringen skal samarbeide med Forskningsrådet for å etablere rammene og detaljene for satsingen. I tillegg til de statlige midlene vil de deltakende institusjonene bidra med tilsvarende ressurser i form av tokt-tid, laboratoriekapasitet og forskerstillinger.
Forskningsprogrammet bygger på erfaringene fra de tidligere polarsatsingene Arven etter Nansen og GoNorth, som nå er utfaset. De samme forskerne har gått sammen i et felles konsortium for å gjennomføre den nye storsatsingen.
