Den største rovdyrkonflikten handler om én prosent

Den uløste og dyptgående rovdyrkonflikten handler i hovedsak om én prosent av produksjonen av svin, fjørfe, storfe og sau. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er ingen norsk konflikt som stikker dypere og har vart lengre enn rovdyrkonflikten, som for det meste handler som at rovdyr tar husdyr som ikke er tilpasset et liv i utmarka. Og konflikten fortsetter, selv om antall rovdyrtatte sau er drastisk redusert de senere årene. Den minst viktige produksjonen skaper med andre ord de største konfliktene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at den offentlige konflikten i hovedsak handler om ei næring som kun står for drøyt én prosent av kjøttproduksjonen i landbruket. Og det er produksjonen av sau. Allerede for ti år siden sto sauenæringa for 2,25 prosent av landbruksproduksjonen, utenom tamrein. Første halvår i 2023 var andelen nede i 1,15 prosent. Og på det laveste i 2019 var andelen 1,06 prosent.

SSBs tall for første halvår 2023 viser at produksjonen av sauekjøtt fortsatt bare utgjør 1,15 prosent av den totale kjøttproduksjonen i landbruket. Tallene viser at cirka halvparten av produksjonen av sauekjøtt skjer i fylker der det er relativt lite konflikt mellom sau og rovdyr.

Vil ha sterk reduksjon av utmarksbeite

Leder Anne Margrete Vadder i organisasjonen Rovviltets Røst sier i en kommentar at hennes organisasjon alltid har påpekt det skjeve, med hensyn til forbruket av sau kontra svin, fjørfe og storfe.

– Rovviltets røst ønsker utmarksbeite for sau sterkt redusert. Vi trenger absolutt ikke to millioner sauer gående løse i utmark hvert eneste år. Ikke trenger vi kjøttet og ikke trenger vi alle de lidelsene det medfører hos 100.000 av de dyra som dør en pinefull død der ute, sier Vadder til Fauna.no.

Et særnorsk fenomen

Hun mener at sauenæringen ikke er bærekraftig, og at den kun overlever på subsidier.

– Skulle vi satt det på spissen kunne vi hatt sau på Vestlandet, «thats it». I tillegg vet vi at mye av rovdyrpolitikken er skakkjørt på grunn av sauenæringa, noe hun mener egentlig burde være helt uakseptabelt.

– Å la rovdyr gå på bekostning av HUSdyr er et særnorsk fenomen som det burde være på høy tid å endre. Det burde faktisk politikere klare å innse, og tørre å si, sier leder Anne Margrethe Vadder i Rovviltets Røst til Fauna.no.

Utmarksbeite er viktig

Styreleder Tor Jacob Solberg i Bonde- og småbrukarlag sier i en kommentar til Fauna.no at han akkurat har vært på en utmarkskonferanse. Der gikk det fram at utmarksbeite er viktig for 157 ulike arter i marka.

– Dette viser at beiting kan være en trussel noen steder, men også være avgjørende for mange planter i naturen.

Han viser dessuten til at norsk selvforsyning handler om å høste av overskuddet i utmarka, og at det er viktig.

Ønsker mer utmarksbeite

– Andelen beiting bør gå opp, og det er fremtidsrettet å hente enda mer mat fra utmarksbeite. Vi ligger nå langt under den andelen utmarksbeite vi har høstet historisk, og bidrar til norsk selvforskyning.

Han viser til at det også ved store hendelser, som stormen Hans i 2023, viser seg at man har biomasse framover og at ekstremvær viser at planteproduksjonen er sårbar.

– Beite i utmarka må styrke seg, men styres inn i en ny tid for å høste utmarka i framtida. Det er jeg overbevist om er riktig, sier styreleder Tor Jacob Solberg i Bonde- og småbrukarlag til Fauna.no.