Dette er en leder, og Fauna.no står for innholdet.
Tana Bondelag og Finnmark Bondelag arrangerer i disse dager et møte der de stiller spørsmål om det skal være sau i Finnmark. Når man ser på programmet for møtet, bør det kanskje ikke være sau på beite i fylket. Til det er rovdyrtapene alt for store, og utgjør cirka halvparten av alle erstattede sauer tatt av rovdyr for landet under ett.
I Finnmark har debatten om rovdyr og beitenæring blitt stadig mer aktuell. Med en økende bjørnebestand og flere observasjoner av bjørner nær bebyggelse, stilles det spørsmål ved om det er plass til både sau og bjørn i dette nordligste fylket. Stortingets mål om å doble antall bjørn i nord har møtt motstand fra reindriftsutøvere og sauebønder som frykter for sine dyr og sin næring.
Samtidig har regjeringen lansert satsingen «Bærekraftig landbruk og verdiskaping i nord», som skal involvere sentrale regionale aktører for å takle utfordringer og muligheter for landbruket i nord.
Det er en økende erkjennelse av at bjørnen har en plass i økosystemet som en nøkkelart og en toppredator, men dette kommer i konflikt med sauenæringen som også er på opptur i Finnmark. Med flere bønder som satser på saueproduksjon, og en rapport som viser at sauenæringen er i vekst, blir konflikten mellom rovdyr og beitenæring stadig mer tydelig.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt fellingstillatelse på bjørn i tilfeller hvor sau er tatt av bjørn, noe som understreker alvoret i situasjonen.
Samtidig har det vært kritikk mot at fellingstillatelser har hatt så kort varighet at de i praksis ikke har latt seg effektuere, og det er bekymring for at bjørnene skal gå i hi i beiteprioriterte områder og utgjøre en trussel også når våren kommer.
Det er klart at det er behov for en balansert tilnærming som ivaretar både beitenæringens og rovdyrforvaltningens interesser, men det finnes også andre løsninger. Det er viktig å finne løsninger som både beskytter sauenæringen og tillater en bærekraftig bjørnebestand i Finnmark. Dette krever en forvaltning som er fleksibel og tilpasset de lokale forholdene, og som tar hensyn til både naturvern og landbruksinteresser.
Det er ingen enkel løsning på denne konflikten, men det er avgjørende at det føres en dialog mellom alle parter for å finne en vei fremover som kan sikre både sauenæringens og bjørnens fremtid i Finnmark.
En annen løsning er å tilby sauenæringa økonomisk erstatning for å fase ut saueholdet i hele fylket. Slike erstatningen kan brukes til andre satsinger i landbruket, dersom det er mulig og ønskelig. I så fall må det etter en slik endring forbys å etablere nye besetninger.
Ellers er det tydelig at sauebøndene knyttet til sitt møte kun har fokus på rovdyrproblematikken i fylket. Det går tydelig fram av programmet for det aktuelle møtet. Det er ikke bare greit, fordi en stor del av tapte sauer ikke handler om skader påført av rovdyr.
Bjørn Tore Søfting fra Finnmark Bondelag vil i møtet diskutere sauenæringen i Finnmark og tapet av sau til rovdyr. Paul Aspholm fra NIBIO Svanhovd vil diskutere bjørnebestanden i Finnmark og hvordan man teller antall bjørn i regionen. Kjersti Bjørnstad, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, vil diskutere bærekraftig landbruk i hele landet. Hun vil fokusere på spørsmålet om det skal være sau på beite i utmark i beiteprioriterte områder i Finnmark.
Dersom det fortsatt skal være sau i Finnmark, bør det skje på andre premisser enn i dag. Det er selvfølgelig fristende å sende sauene ut til gratis gress som sommeren, selv om det ikke er like frodig som i andre deler av landet. Ei heller like varig.
Dersom det fortsatt skal være sau i Finnmark, bør de ikke gå på beite. Det bør heller satses på sauehold nær gårdene, der det er større sikkerhet for dyrene. Sikre gjerder mellom sau og rovdyr bør bekostes av samfunnet. Og det bør blir mulig å fore dyrene på gården, økonomisk kompensert av samfunnet. Til sammen kan dette bidra til at konflikten mellom sau og rovdyr opphører i Finnmark.
Samtidig vet vi at svært mange sauer dør av helt naturlige årsaker, forårsaket av andre forhold enn rovdyr. Dette er et stort dilemma med tanke på dyrevelferd. Uten dyr på beite, vil også dette være løst.