Aktivt Rovdyrvern advarer mot utglidende praksis for dispensasjoner, og frykter at den dyreetiske grensen for jakt på ulv, bjørn og jerv er i ferd med å viskes ut.
Dispensasjoner fra Viltloven og naturmangfoldloven for bruk av løs på drevet halsende hund (LPDHH) ved skadefelling og jakt på ulv, bjørn og jerv har de siste årene blitt et brennpunkt for konflikt mellom myndigheter, jegerinteresser og organisasjoner som Aktivt Rovdyrvern (ARV). ARV mener at denne praksisen truer både dyrevelferden og rettssikkerheten for landets mest sårbare rovdyr.
Organisasjonen krever strakstiltak fra myndighetene for å ivareta viltets velferd og stoppe uetisk trening og jakt med løs på drevet halsende hund.
Dette er noen av argumentene som styreleder Jan Pahle Koritzinsky og styreleder Ida Skjerden i Aktivt rovdyrvern (ARV) nylig har sendt til Klima- og miljødepartementet:
– ARV vil hevde at argumentet om hensiktsmessigheten i å dispensere fra Viltloven, på grunn av behov for å få en treningsarena for hundene og jegerne, faller på egen urimelighet. Lisensfelling/troféjakt på store rovdyr skal ikke være en treningsarena.
– Dette blir videre en sedvane-praksis, fundert i at unntak og dispensasjoner etter hvert blir gitt på automatikk. Det dispenseres i ett sett for LPDHH på skadefellinger. Dette er slik nærmest blitt sedvane, som igjen gir begrunnelse for ytterligere dispensering på lisensjakt.
– Regjeringen erklærte i 2020 at LPDHH medfører «høy risiko for at hunden kan skade eller drepe både beitedyr og rovvilt og er dyreetisk uheldig».
– Hundene kan også skade andre ville dyr og jaktformen innebærer risiko for hundene selv.
Sterk bekymring
ARV har gjennom flere brev og høringsinnspill uttrykt sterk bekymring for at bruk av LPDHH uthuler lovverket, og at dispensasjoner, som skulle vært strenge unntak, nå gis på nærmest automatikk. Organisasjonen peker på at Stjørdal kommune i år fikk avslag på sin søknad om å benytte LPDHH på bjørn, og priser Miljødirektoratets beslutning. Samtidig advarer de mot at slike avgjørelser er blitt sjeldnere, og at stadig flere lokalmyndigheter og statsforvaltere åpner for risikofylt jaktpraksis med denne hundetypen.
ARV stiller seg spesielt kritisk til argumentet om at jakt skal brukes som treningsarena for hund og jeger, og kaller tanken «urimelig». Ifølge dem har jakthundtrening på rovdyr ingen vitenskapelig eller etisk basis, og de mener at dette er et farlig skritt mot å legitimere ulovlige eller uetiske jaktformer.
Organisasjonen frykter at lobbyvirksomhet fra jaktinteresser har fått for stor innflytelse på forvaltningen, og at presset for å skyte fredet og truet rovvilt har ført til utglidende praksis der dispensasjon gis med svakt eller manglende kunnskapsgrunnlag. Dette er stridende mot naturmangfoldlovens krav om at beslutninger som påvirker arter og økosystemer skal bygge på solid vitenskapelig dokumentasjon.
Videre påpeker ARV at regjeringen selv har slått fast at jakt med LPDHH innebærer stor risiko for skader på både rovvilt, beitedyr og hundene selv, og at jakten ofte skjer i yngletiden til ulv og gaupe hvor konsekvensene kan bli særlig alvorlige. ARV har krevd full stopp i praksisen, og vil ha forbud mot LPDHH på all jakt og trening, uavhengig av art og område.
Automatisk dispensasjon
ARV mener at automatikk i dispensasjonspraksisen må opphøre, og at myndighetene – ikke minst Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet – må ta ansvar for å stramme inn og sikre at reglene følges.
Videre stiller de konkrete spørsmål til departementet: Hvorfor gis det dispensasjoner til lisensjakt på ulv, til tross for faglige vurderinger om ineffektivitet og etiske betenkeligheter? Hva er erfaringene fra prosjektene hvor LPDHH har vært benyttet, og vil ulv og gaupe få samme vern som jerv og bjørn fremover?
ARV oppsummerer med en tydelig oppfordring til myndighetene om å utforme fremtidens vilt- og rovdyrforvaltning på grunnlag av etisk forsvarlighet og vitenskapelig forankret kunnskap – og ikke på lobby, tradisjon eller ønsket om “effektivitet”. Organisasjonen uttrykker uro for at sedvanene som nå etableres kan endre rovdyrpolitikken for alltid, og at det gjelder å stanse utglidende praksis før det er for sent.
