Det skriver Mathilde D. Lilleeng i et leserinnlegg i avisen Tidens Krav, hvor hun viser til at mange arter kjemper for overlevelsen i Norge.
Hun viser til at det norske landskapet er kjent for sin storslåtte natur og rike dyreliv. Men i skyggen av dette postkortbildet ligger en dyster virkelighet: ulven, en av våre mest ikoniske arter, som nå er kritisk truet. Den norske ulvebestanden har sunket dramatisk, og ifølge Rovdatas siste rapport er det nå langt færre enn 100 individer igjen i det fri. Dette står i skarp kontrast til de millioner av husdyr som preger norsk landbruk.
– For dagens antall av tre andre store rovdyr kan jeg vise til tallene; 400 gauper, rundt 170 brunbjørn og omkring 350 jerv. Til sammenlikning befinner det seg 1, 6 millioner slaktegris, 800.000 storfe, over en million sauer, mer enn 4 millioner høner og mer enn 62 millioner kyllinger i norsk husdyrproduksjon, skriver hun i avisen.
Konflikt mellom næringer og natur
Hun viser til at debatten om ulvens plass i norsk natur er ofte preget av konflikter mellom husdyrproduksjon og bevaring av ville dyr. Forskning og FN-rapporter peker på at jakt og kjøttproduksjon er blant de største truslene mot biologisk mangfold. Når ulven anklages for å skape konflikter, står staten overfor et dilemma: skal særinteresser få forrang og tillate jakt på en allerede truet art?
– Hver gang aktører innen kjøttproduksjon eller jakt mener ulven skaper konflikt, stilles staten overfor følgende valg; skal en mindre gruppe særinteresser få viljen sin og skyte ulv, til tross for at det vil medføre ytterligere nedgang i en art som allerede er kunstig lav? Og dette for å beskytte jakt og kjøttproduksjon, som også bidrar til at arter forsvinner? Det ble «ja» også denne gangen.
Norge versus internasjonale avtaler
Norges håndtering av ulvebestanden reiser spørsmål om landets forpliktelser under internasjonale avtaler. Bernkonvensjonen, som Norge har ratifisert, krever beskyttelse av truede arter og deres habitater. Likevel fortsetter ulvejakten, noe som strider mot både denne konvensjonen og Norges ansvar for å bevare biologisk mangfold.
– At staten tillater skyting av en kritisk truet dyreart er absurd – og ulvejakten som pågår i disse dager strider fullstendig mot de internasjonale forpliktelsene Norge har skrevet under i Bernkonvensjonen.
Økosystemet i fare
Hun viser til at jakt på ulv kan ha alvorlige konsekvenser for økosystemet. Ulven spiller en nøkkelrolle som toppredator og bidrar til å regulere antall hjortedyr, noe som forhindrer overbeiting og støtter biodiversiteten. Jakten på ulv kan også bryte med dyrevelferdsloven og jaktloven, og skaper etiske dilemmaer rundt dyremishandling.
Lær av Europa
Andre europeiske land har vist at det er mulig å beskytte og bevare ulvebestander. Tyskland og Italia har implementert tiltak for å redusere konflikter og fremme økoturisme, mens Frankrike arbeider for å sikre genetisk mangfold blant ulver. Disse eksemplene utfordrer Norge til å revurdere sin tilnærming til ulveforvaltning.
Tid for endring
Det er på tide at Norge tar ansvar for å bevare sin naturarv og de truede artene som hører hjemme her. Det krever en demokratisk prosess som respekterer både befolkningens ønsker og internasjonale forpliktelser. Vi må si «JA» til en ansvarlig og bærekraftig forvaltning av våre naturområder og «NEI» til politikk som fører til utryddelse av arter som ulven. Det er på høy tid å stoppe ulvejakten og beskytte våre ville skoger, mener skribenten i Tidens Krav.
