Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Nordic Mining anker sakskostnadene og krever at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom skal betale 4,7 millioner kroner.
Miljøorganisasjonene kaller kravet et angrep på hele miljøbevegelsen og mener det strider mot Århuskonvensjonen og retten til å føre miljøsaker for domstolene, heter det i en pressemelding fra Naturvernforbundet.
I Sogn og Fjordane tingrett ble Naturvernforbundet og Natur og Ungdom dømt til å betale 2,5 millioner kroner i sakskostnader til Nordic Mining, et betydelig lavere beløp enn gruveselskapet selv hadde krevd. Nå har selskapet anket sakskostnadsspørsmålet og krever at miljøorganisasjonene må dekke hele regningen på 4,7 millioner kroner.
Anken på sakskostnader ble sendt 10. desember, dagen etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anket selve tingrettsdommen om midlertidig forføyning til Gulating lagmannsrett. Dermed pågår nå to parallelle løp: miljøorganisasjonene ber lagmannsretten stoppe den planlagte gruvedumpingen midlertidig, mens Nordic Mining forsøker å øke deres økonomiske belastning kraftig.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
– Mer opptatt av å knuse oss
Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, reagerer kraftig på at Nordic Mining nå går etter miljøorganisasjonenes økonomi.
– Dette viser at gruveselskapet er mer opptatt av å slå oss konkurs med grovt urimelige pengekrav, enn å få gjennomført en fair rettsprosess som gjelder Førdefjordens framtid, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Han ser millionkravet som et direkte forsøk på å skremme både disse og andre organisasjoner fra å gå til domstolene med prinsipielle miljøsaker. Naturvernforbundet mener det bryter med Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen, som slår fast at det ikke skal være avskrekkende dyrt å ta miljøsaker til retten på vegne av allmennheten.
– Et skittent angrep på hele miljøbevegelsen
Leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård, kaller sakskostnadsanken et frontalangrep på naturens rettssikkerhet.
– Dette er ikke bare et skittent angrep mot Natur og Ungdom og Naturvernforbundet, men også mot hele miljøbevegelsen og naturens rettssikkerhet, sier Sigrid Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Hun advarer om at dersom Nordic Minings argumentasjon vinner fram i lagmannsretten, vil det kunne bli «kroken på døra» for å føre legitime miljøsaker for norske domstoler. Losnegård mener signalet til frivillige organisasjoner blir at de risikerer millionregninger bare for å prøve lovligheten av politiske og administrative vedtak som berører natur og klima.
Gruvedumping, ESA og EØS-avtalen
Bak sakskostnadsstriden ligger en større konflikt om selve gruvedumpingen i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett slo i august 2025 fast at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i fjorden er ugyldig, fordi den bryter med EUs vanndirektiv via EØS-avtalen. Staten har likevel valgt å anke dommen til Høyesterett, i stedet for å trekke utslippstillatelsen tilbake.
Samtidig planlegger Nordic Mining å dumpe over 100 000 tonn gruveavfall i Førdefjorden hver måned, noe som ifølge Havforskningsinstituttet vil begrave artsrik bunnfauna og spre partikler videre innover i fjorden. Miljøorganisasjonene mener staten har en reparasjonsplikt etter lagmannsrettens dom, og at domstolene må kunne gripe inn for å hindre irreversible skader mens den endelige rettsavklaringen pågår.
Anker med henvisning til Århus og EØS
I sin anke til Gulating lagmannsrett legger Naturvernforbundet og Natur og Ungdom opp til en prinsipiell behandling der både EØS-avtalen og Århuskonvensjonen står sentralt. De mener tingretten la for stor vekt på en kort tidsperiode på 6–12 måneder, undervurderte virkningen av å deponere over 100 000 tonn avfall i måneden og tok for lett på verdien og utbredelsen av bunnfauna i fjorden.
Organisasjonene mener også at tingrettens vurdering av sakskostnader bryter med Århuskonvensjonen og norsk gjennomføring av denne, og at det vil være i strid med EØS-retten dersom høye kostnadsrisikoer i praksis hindrer miljøsaker i å nå domstolene. Dersom norske domstoler ikke sikrer etterlevelse av vanndirektivet, peker organisasjonene på at EFTAs overvåkingsorgan ESA kan bli nødt til å åpne traktatbruddssak mot Norge.
