En liten endring i et regjeringsdokument kan få store konsekvenser. Rovdyrvernorganisasjonen slår nå alarm og varsler juridiske grep mot myndighetene.
Aktivt Rovdyrvern (ARV) har sendt en alvorlig bekymringsmelding til Klima- og miljødepartementet (KLD) om den pågående ulveforvaltningen i Norge. Organisasjonen retter skarp kritikk mot hvordan myndighetene håndterer den kritisk truede ulvebestanden, spesielt det såkalte Julussaparet.
Den 19. november i fjor advarte Miljødirektoratet sterkt mot planlagt lisensjakt utenfor ulvesonen. I et viktig tilleggsbrev til KLD uttrykte direktoratet bekymring for at jakten ville gjøre det svært vanskelig å nå nasjonale bestandsmål. Særlig fremhevet de risikoen ved avskyting av Julussaparet, som nylig var registrert nord for ulvesonen. Direktoratet anbefalte klart at dette ulveparet burde skjermes.
Dramatisk retning etter vedtak
–
Ved avslutning av registreringsperioden i høst var det registrert totalt 33 levende ulver på Ulvetelleren. Likevel bestemmer KLD altså at 27 ulver kan skytes på lisensjakt utenfor ulvesonen. Dette rammer bestanden hardt og kan best karakteriseres som en statlig regissert utryddelsespolitikk. Mest sannsynlig vil det ikke skytes så mange som 27 ulver, men KLD spiller hasard med bestanden når de legger denne antakelsen til grunn og aksepterer en så høy og urealistisk kvote. Det gir også inntrykk av at vi har flere ulver enn vi faktisk har, noe som kan gi grobunn for misnøye med jaktresultatet og en forventning fra rovvitljegerne om jaktsuksess. Dette kan i sin tur borge for ulovlig jakt, jaging av ulver ut av sonen, skriver Jan Pahle Koritzinsky i brevet til departementet.
Da KLD fattet sitt endelige vedtak 30. november, lyttet departementet til direktoratets råd. I avgjørelsen om lisensjakt på 27 ulver utenfor sonen het det at ett område nord for ulvesonen skulle unntas fra jakt, nettopp for å beskytte Julussaparet.
Men niende desember kom en uventet retning. Seniorrådgiver Tommy Andersen i KLD opplyste at det ved en feil ikke var åpnet for jakt i området nord for ulvesonen. Denne beskyttelsen var likevel ikke gjeldende, ifølge rettingen. Med andre ord: Julussaparet kan nå skytes dersom de beveger seg ut av ulvesonen.
ARV stiller seg uforstående til denne helomvendingen og krever innsyn i all korrespondanse mellom departementet og eksterne aktører for å avdekke hva som ligger bak endringen. Det er Jan Pahle Koritzinsky og Ida Skjerden som har signert brevet til departementet på vegne av organisasjonen.
Juridiske spørsmål reises
Organisasjonen peker på flere juridiske problemer med vedtaket. Det opprinnelige vedtaket av 30. november var delvis hjemlet i naturmangfoldlovens paragraf 18b, men området nord for ulvesonen ble unntatt fordi det verken var nok beitedyr eller bosetning til å begrunne jakt der.
Siden Julussaparet skulle beskyttes, konkluderte departementet med at vedtaket ikke stred mot naturmangfoldloven eller Grunnlovens paragraf 112. Men når området nå likevel åpnes for jakt, oppstår spørsmålet: Hvordan kan dette hjemles juridisk når forutsetningene for jakt allerede er avvist?
ARV etterlyser også opplysninger om hvilke registreringer som ligger til grunn for påstanden om at Julussaparet nylig er sett utenfor sonen. Videre spør de hvordan forvaltningen sikrer at ulveparet ikke ulovlig jages ut av sonen for å bli skutt, slik organisasjonen mener skjedde med andre ulver tidligere.
Fare for bestandsmålet
Rovviltnemnder i region fire og fem har vedtatt at det ikke skal være lisensjakt inne i ulvesonen denne sesongen, nettopp på grunn av høy risiko for at bestandsmålet ikke nås. Julussaparet er blant de få ulvene som omfattes av dette forbudet, selv om de tidvis beveger seg ut av sonen.
Dersom paret skytes, vil det ramme bestandens mulighet til å nå målet neste sesong. Julussaparet vil ikke kunne få valper til våren hvis de felles nå. Samtidig er det liten sannsynlighet for at et nytt par etablerer seg raskt nok i det tømte reviret til å yngle før sommeren.
Paret består av en ledertispe, en ny lederhann og muligens en eldre tispe som avkom. Den forrige lederhannen forsvant i fjor vinter. I høst ble det registrert DNA fra den nye hannen og tispa, men ikke tegn til yngling etter fjorårets reproduksjonssvikt.
Kritisk høy jaktkvote
Ved avslutningen av registreringsperioden i høst var det registrert 33 levende ulver på Ulvetelleren. Likevel bestemte KLD at 27 ulver kan skytes på lisensjakt utenfor ulvesonen. ARV mener dette best kan beskrives som en statlig regissert utryddelsespolitikk.
Selv om det sannsynligvis ikke vil skytes så mange ulver, mener organisasjonen at departementet spiller hasard med bestanden ved å godkjenne en så høy kvote. Dette gir inntrykk av at Norge har flere ulver enn tilfellet er, noe som kan skape forventninger om jaktsuksess og øke faren for ulovlig jakt.
ARV stiller spørsmål ved hva departementet gjør for å redusere faunakriminalitet i form av ulovlig jakt på ulv.
Genetisk viktige ulver beskyttes ikke
Det lave norske bestandsmålet forutsetter innvandring av minst én reproduserende genetisk viktig ulv hvert femte år. Hittil har 21 av 22 kjente genetisk viktige ulver som kom til Norge siden 1992 blitt skutt, ifølge forsker Øystein Flagstad ved NINA. Den eneste genetisk viktige ulven Norge har klart å ta vare på er Settenhannen, med referanse V862.
Vilkåret om jevn tilførsel av friske gener er dermed ikke oppfylt, og ARV mener bestandsmålet må utvides. I denne situasjonen er det risikabelt å åpne for lisensjakt utenfor sonen, der genetisk viktige ulver kan vandre inn fra Sverige, Finland og Russland.
Organisasjonen krever å vite hvilke tiltak departementet vil iverksette for å sikre at ikke genetisk viktige ulver blir skutt.
Sveriges reduserte bestand påvirker Norge
Sverige planlegger å redusere sin ulvebestand til 170 individer. Norge og Sverige har en overenskomst om at Sverige skal ha 300 ulver og Norge 40 av den fennoskandiske bestanden. ARV spør hva som nå blir Norges strategi.
Organisasjonen krever en konkret plan med tidsramme for styrking av ulvebestanden til et levedyktig nivå, i tråd med naturmangfoldloven og internasjonale forpliktelser.
Kritikk fra Bernkonvensjonen
Representanter fra KLD og organisasjonen NOAH deltar nå i møter med Bernkonvensjonens stående komité. Norge har fått hard kritikk for sin ulveforvaltning. Sonen anses som uforholdsmessig liten, soneringspolitikken fungerer dårlig, og Norge gjør for lite for å fremme gode holdninger til rovdyr og fredelig sameksistens.
Norge har ratifisert Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen og Naturavtalen. Likevel pågår det ARV mener er en dramatisk desimering av kritisk truet ulv i Norge.
Akkurat nå pågår en midlertidig forføyningssak i Oslo tingrett med krav om stans av ulvejakten. Saken er stevnet inn av foreningen Ulv i hele Norge, med støtteskriv fra WWF, Miljøvernforbundet, ARV og flere andre.
Anmeldelse og krav om møte
Aktivt Rovdyrvern har sett seg nødt til å anmelde Klima- og miljødepartementet for mulig brudd på straffelovens paragraf 240 om alvorlig faunakriminalitet. Organisasjonen mener vedtaket om lisensjakt på 27 ulver kan føre til irreversible skader på truet dyreliv og økosystemer.
ARV ber nå om svar på spørsmålene reist i bekymringsmeldingen. De ber også om respons på tidligere henvendelser om ulv og annet fredet rovvilt i Norge.
Organisasjonen ønsker en rask tilbakemelding eller invitasjon til møte med klimaminister Andreas Bjelland Eriksen. Der vil de ta opp løsninger som utvidet minstebestandsmål, endringer i soneforvaltningen, justering av beitedrift og incentivordninger, samt opphør av all jakt på kritisk truede arter.
Henvendelsen er undertegnet av styreleder Jan Pahle Koritzinsky og Ida Skjerden fra Aktivt Rovdyrvern.
