Ni grep gir naturen en sjanse med vindkraftverk

En fersk Sweco-rapport samler ni konkrete tiltak og seks europeiske eksempler som viser hvordan natur kan bygges inn i alt fra trikketraséer til kraftlinjer, regnparker og vindkraftverk.​

Sweco har samlet erfaringer fra prosjekter over hele Europa i en ny Urban Insight-rapport som viser hvordan natur kan tas inn som en del av selve infrastrukturen, ikke som pynt i etterkant. Målet er å gi utbyggere en praktisk oppskrift på hvordan naturmangfold kan få like høy prioritet som kostnader og framkommelighet, fra første skisse til ferdig anlegg. Rapporten retter seg mot både offentlige og private aktører innen energi, transport, industri og bygg, som nå møter strengere krav til naturhensyn.​

Gigantregning og naturtap i samme pakke

Europa står foran en enorm oppgradering av infrastruktur, anslått til 9000 milliarder euro fram mot 2040, ifølge beregninger basert på Global Infrastructure Outlook. I Norge har Rådgivende ingeniørers forening anslått at bare etterslepet på kritisk infrastruktur ligger på 3300 milliarder kroner, noe som gir et stort handlingsrom for å tenke natur inn fra start.​

Samtidig presser de globale naturmålene for 2030 fram rask endring, med ambisjoner om å stanse og snu tap av naturmangfold, verne 30 prosent av land og hav og restaurere 30 prosent av ødelagte økosystemer. Nye krav fra myndigheter gjør at natur- og økologihensyn i økende grad må inn i alle faser av planlegging og bygging, ikke bare i konsekvensutredninger på slutten.​

Kunder som vil mer enn framkommelighet

– Tradisjonelle infrastrukturprosjekter har ofte prioritert framkommelighet, kapasitet og kostnader. Nå opplever vi at kundene våre i økende grad også etterspør bistand til å ivareta natur i forbindelse med inngrepene, sier biolog og medforfatter av rapporten Lene Berge i Sweco Norge.​

Sweco beskriver hvordan biologer, ingeniører, teknikere og planleggere kan kobles tidligere inn og jobbe tettere sammen for å redusere naturtap. Erfaringen er at tverrfaglige team gir løsninger som bedre balanserer naturhensyn, funksjon og økonomi enn når økologer kobles på helt til slutt.​

Ni grep som endrer prosjektløpet

Rapporten koker erfaringene ned til ni anbefalinger som skal gjøre det enklere å løfte naturmangfold i praksis. Første punkt er å gi natur like høy prioritet som kostnader og framkommelighet fra dag én i prosjektet, slik at naturhensyn ikke blir et tillegg, men en premiss.​

Videre anbefales det å hente inn økologisk kompetanse allerede i mulighetsstudier og tidlig planfase, slik at designet bygger på naturens forutsetninger i området. Det stilles også krav om tett tverrfaglig samarbeid mellom biologer, ingeniører og planleggere, slik at natur, funksjon og økonomi vurderes samlet.​

Infrastruktur som både park og flomvern

Et gjennomgående tema er løsninger som løser flere oppgaver samtidig. Rapporten peker på at utbyggere bør etterstrebe tiltak som kombinerer vannhåndtering, mobilitet, rekreasjon og økologiske gevinster i samme grep, for eksempel gjennom blågrønne løsninger i byområder.​

Naturinkluderende bygging løftes også fram, blant annet gjennom økologisk landskapsutforming med stedegne arter, grønne tak og sammenhengende blågrønne korridorer som binder naturarealer sammen. God deling av kunnskap og erfaringer gjennom hele prosjektets livsløp trekkes fram som avgjørende for å bruke ressursene riktig og videreutvikle metodene.

Innbyggere, økonomi og skreddersøm

Rapporten anbefaler at innbyggerne involveres aktivt, for eksempel gjennom folkeforskning og lokale tiltak som bygger nettverk av natur i nabolagene. Slik kan befolkningen både bidra med data og få et sterkere eierskap til naturtiltakene som følger med nye prosjekter.

Økonomi og oppfølging over tid får også plass blant de ni tiltakene. Naturmangfold bør integreres i de økonomiske planene, og utviklingen bør følges med tydelige indikatorer og eventuelt teknologi som kan vise om naturtiltakene faktisk virker. Samtidig understrekes det at løsninger må skreddersys hvert enkelt økosystem, i stedet for å bruke én standardmodell overalt.​

Bier som naturkonsulenter i Finland

I rapportens case-del beskrives seks konkrete prosjekter der natur er bygget inn i løsningene fra tidlig fase. I Finland samler bier inn pollen som analyseres for miljø-DNA, noe som gir detaljerte data om planteartene i området. Denne kunnskapen brukes til å planlegge en trikketrasé som er vennlig for pollinerende insekter.​

I Sverige brukes maskinlæring til å kartlegge kalkrike myrer, der data samles i en geodatabase som hjelper beslutningstakere å prioritere hvilke myrområder som bør vernes og restaureres. Eksemplene viser hvordan digitale verktøy kan gi et mye skarpere bilde av naturverdiene som står på spill i store infrastrukturprosjekter.​

Hunder, droner og regnparker

I Tyskland brukes trente hunder til å finne reirene til den fredede hasselmusa under bygging av vindkraftverk. Ved å vite nøyaktig hvor dyrene holder til, kan anleggsarbeidet justeres slik at bestanden skades minst mulig.​

I Nederland er droner blitt viktige hjelpere i planlegging av nye kraftlinjer, der de kartlegger traséen og identifiserer reir og leveområder for beskyttede fuglearter på en mer skånsom måte enn tradisjonelle metoder. I Litauen trekkes en regnpark fram som et eksempel på en blågrønn løsning som både håndterer overvann og flom, gir nye rekreasjonsområder og styrker naturmangfoldet i byen.​

Natur som designparameter i Danmark

Et dansk pilotprosjekt går enda et steg videre ved å bygge naturpåvirkning inn i selve designprosessen for bygg og anlegg. Her vurderes naturmangfold side om side med klimagassutslipp, slik at effekter på arter og økosystemer får like tydelig plass som karbon i valg av løsninger.​

Sweco beskriver samtidig hvordan Urban Insight-rapportene er en serie faglige dypdykk i ulike sider ved byutvikling, sett fra innbyggernes ståsted, hvor denne utgaven er den tredje med hovedtema naturmangfold. Selskapet omtaler seg som Europas ledende rådgivende arkitekt- og ingeniørmiljø, med 23 000 medarbeidere og prosjekter i 70 land.​

Kunnskap som verktøy for utbyggere

– Vi viser trinn for trinn hva offentlige og private utbyggere kan gjøre i praksis, fra tidlig planlegging til finansiering og drift. Et annet viktig moment er betydningen av tverrfaglig arbeid. Løsningene for å løse utfordringene rundt tap av naturmangfold ligger ikke bare hos økologene. Alle må bidra, også de tekniske fagene. Slik kan vi både redusere naturtap og unngå unødvendige kostnader, sier Berge.​

Rapporten er ment som en praktisk veileder for aktører som ønsker å løfte naturmangfold fra målformuleringer til konkrete krav, løsninger og prioriteringer i prosjekter. Hele publikasjonen er tilgjengelig digitalt gjennom Swecos Urban Insight-plattform.​