Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Miljødirektoratets beslutning om å skyte syv nye ulver vekker sterke reaksjoner. Aktivt rovdyrvern (ARV) mener tiltaket truer den norske ulvebestanden.
– Miljødirektoratets vedtak er etter min mening dramatisk, og har i seg to elementer som er fullstendig ødeleggende for ivaretakelse av en ulvebestand i Norge. Det sier styremedlem Hege O’Wiidt i Aktivt rovdyrvern (ARV) i en kommentar til Fauna.no.
Miljødirektoratet har nylig besluttet å tillate skyting av syv nye ulver, som omfatter fire regioner. Dette tiltaket har utløst kraftig kritikk fra Aktivt rovdyrvern (ARV), en organisasjon som lenge har kjempet for rovdyrs rettigheter i Norge.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
– Det er dramatisk, etter min mening. Det har i seg to elementer som er fullstendig ødeleggende for ivaretakelse av en ulvebestand i Norge, sier O’Wiidt.
Skadefellingskvoter og politisk spill
O’Wiidt peker på to hovedproblemer med Miljødirektoratets beslutning. For det første implementerer direktoratet skadefellingskvoter spesifikt rettet mot ulv i reinbeitedistrikt.
– Med skadefellingskvoter spesifikt rettet mot ulv i reinbeitedistrikt, implementerer Miljødirektoratet allerede regjeringens forslag til tiltakspakke, som verken er behandlet av Stortinget eller diskutert med Sametinget, uttaler hun på venge av ARV.
Høyesteretts konklusjon utfordres
Det andre problemet ARV fremhever, er Miljødirektoratets tolkning av Høyesteretts konklusjon fra 2020.
– Miljødirektoratet legger til grunn at ulvebestanden i Norge ikke er en egen bestand, men at den norske delbestanden er en del av den større skandinaviske bestanden, refererer O’Wiidt til Miljødirektoratets dokumenter.
ARV mener at Norge har en forpliktelse etter Bernkonvensjonen om å ivareta naturlig tilhørende bestander, uavhengig av andre lands forekomst. O’Wiidt påpeker at ulvebestanden har ligget over bestandsmålet over tid, men at dette ikke gjelder nå, og at fordelingen mellom Sverige og Norge ikke gir et rettferdig bilde av situasjonen.
Konsekvenser av ulvefelling
I jaktåret 2023-24 ble 23 ulver drept, hvorav 10 var helnorske. Dette tallet bekymrer ARV, som mener at Miljødirektoratet ikke tar hensyn til de finsk-russiske immigrantulvene som krysser grensen i nord.
– Miljødirektoratet tar heller ikke med i betraktningen at all ulv som kommer over grensen i nord, blir skutt, og de er alle finsk-russiske immigranter som vi er forpliktet til å ivareta, sier O’Wiidt.
ARV etterlyser alternative metoder til dreping, som skremming og flytting, for å håndtere ulvebestanden på en mer bærekraftig måte, og mener at Miljødirektoratets beslutning om ulvefelling igjen har utløst en ny debatt om hvordan Norge skal forvalte sin ulvebestand.
