Støtt journalistikken

Støtt Fauna.no – tett på naturen

Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.

Frivillig bidrag – én gang eller månedlig
QR-kode for støtte til Fauna.no med Vipps Skann med mobilen

De har spist seg gjennom halve krykkjekolonien på Halten. Nå har Statsforvalteren bestemt seg: svartbakene må dø.

Et naturreservat er opprettet for blant annet å verne de ulike artene som lever der, men når en art med lavere rang på rødlista blir et problem, må den dø for at de som er mer utsatt skal overleve.

Statsforvalteren i Trøndelag har gitt Statens naturoppsyn dispensasjon til å avlive svartbak i Froan naturreservat utenfor Frøya. Vedtaket gjelder fra 7. til 31. august 2026, og bakgrunnen er et par svartbaker som har spesialisert seg på å ta krykkjeunger på øya Halten.

– Et par svartbak har spesialisert seg på å ta krykkjeunger på Halten. De har tømt mer enn halve krykkjekolonien, som nå er kraftig redusert og situasjonen er akutt, skriver Statens naturoppsyn i søknaden som ligger til grunn for vedtaket.

Et av landets viktigste sjøfuglområder

Froan naturreservat og landskapsvernområde ble fredet ved kongelig resolusjon 14. desember 1979, og er delt i tre verneformer med ulike restriksjoner: naturreservat, dyrelivsfredning og landskapsvernområde med dyrelivsfredning.

Støtt journalistikken

Støtt Fauna.no – tett på naturen

Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.

Frivillig bidrag – én gang eller månedlig
QR-kode for støtte til Fauna.no med Vipps Skann med mobilen

– Formålet med fredningen i Froan er å verne om et rikt og interessant dyre- og planteliv og bevare leve- og yngleområdene for fugl, sel og andre pattedyr i et variert og egenartet kystlandskap, heter det i vedtaket.

Området har vært Ramsar-område – en internasjonal status for spesielt viktige våtmarksområder – siden 1996, blant annet fordi Froan har mer enn én prosent av den biogeografiske bestanden av flere sjøfuglarter og av selarten havert. Froan har landets største ynglebestand av havert, og i kasteperioden om høsten er trolig nær halvparten av Norges forplantningsdyktige havertbestand samlet der. Storskarv, toppskarv, grågås, rødnebbterne, teist, siland og ærfugl trekker fram som karakterarter, i tillegg til at området er viktig for overvintrende lom og alkefugl.

Krykkje. Foto: <a rel=»nofollow» class=»external text» href=»http://photo-natur.de»>Andreas Trepte</a> – <a rel=»nofollow» class=»external text» href=»http://photo-natur.de/de/artenliste-alphabetisch/voegel-alpha/68″><span class=»int-own-work» lang=»en»>Own work</span></a>, CC BY-SA 2.5, Link

To arter, ulik skjebne

Svartbak er kategorisert som livskraftig (LC) på rødlista fra 2021. Krykkje er sterkt truet (EN), og Froan regnes som en svært viktig hekkelokalitet for arten.

– Statsforvalteren er kjent med at det har vært utfordringer med predasjon på reirene til krykkjekolonien på Halten i flere år, der enkeltindivider av svartbak har utført stor skade på kolonien. Uttak har tidligere gitt gode resultater, heter det i vedtaket.

Line Lund Fjellvær, direktør i Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag, har signert avgjørelsen. I vurderingen viser hun til naturmangfoldlovens §§ 8–12, som skal ligge til grunn for beslutninger med virkning for naturmangfoldet. Statsforvalteren mener kunnskapsgrunnlaget etter § 8 er tilstrekkelig, og lar derfor føre-var-prinsippet i § 9 telle lite.

– Hvis uttaket gjennomføres samtidig som en tar særskilt hensyn til andre mer sårbare fugler, og uttaket gjøres av Statens naturoppsyn i tråd med fastsatt instruks for det statlige fellingslaget for uttak av vilt, kan man forvente at uttaket vil føre til minimalt med forstyrrelser og belastning, skriver Fjellvær.

Hun konkluderer:

– Uttaket ventes å ha positiv effekt på andre mer sårbare arter, da særlig for krykkje, og den samlede belastningen vil etter Statsforvalterens vurdering påvirke verneverdiene positivt, og ikke være i strid med formålet med vernet.

Fordi tiltaket vurderes som begrenset og skånsomt, mener Statsforvalteren at hensynet til naturmangfoldet i § 12 er ivaretatt. Siden naturmangfoldet i liten grad ventes påvirket, er § 11 – om kostnadene ved miljøforringelse – ikke vurdert nærmere i saken.

– Selv om svartbak anses å være en naturlig tilhørende art i Froan, er arten under forholdene en trussel mot krykkjekolonien, skriver Fjellvær. – Statsforvalteren anser uttaket av svartbak i verneområdet nødvendig for å ta vare på krykkjekolonien og gir dermed tillatelse til felling av svartbak i verneområdet.

Froan naturreservat ligger i Frohavet på kysten av Trøndelag. Foto: Miljødirektoratet

Fakta: Froan naturreservat

Beliggenhet og areal
Froan ligger i øyrekka utenfor Frøya kommune i Trøndelag, og strekker seg fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst – en knapt fem mil lang og rundt en mil bred øygruppe med flere hundre øyer, holmer og skjær.Froan utgjør 405 kvadratkilometer og av dette er 6,7 kvadratkilometer landareal som ligger 40 kilometer vest for Fosenhalvøya. I tillegg kommer et landskapsvernområde med dyrelivsfredning på 87 km², og et større tilstøtende område på 356 km² med kun dyrelivsfredning.

Vernestatus
Reservatet ble opprettet i 1979 for å bevare leve- og yngleområdene for fugl og sel, og er det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Det er også det største sammenhengende kystområdet fredet som naturreservat i Norge utenom Svalbard, og et av de største i Norden. Vernet ble fastsatt ved kongelig resolusjon 14. desember 1979, med hjemmel i den daværende naturvernloven, og er senere endret i 1988 og 2017. Froan har status som Ramsar-område – et våtmarksområde av internasjonal betydning – på grunn av sin store verdi for trekkfugler.

Dyreliv
Området huser rundt 50 hekkende fuglearter, men med svært store bestander av hver: med et par tusen hekkende storskarv huser Froan 10 prosent av den norske bestanden, og er nesten det sørligste hekkeområdet for arten i landet. Andre karakterarter er siland, ærfugl, krykkje, teist og havørn. Froan er også et sentralt leveområde for sel og andre marine pattedyr, blant annet oter, og har landets største ynglebestand av havert.

Forvaltning og konflikter
Statsforvalteren i Trøndelag har forvaltningsansvaret. Det finnes en forvaltningsplan fra 2015, utarbeidet av daværende Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Området har også vært gjenstand for strid: Naturvernforbundet har tidligere kritisert at det er gitt dispensasjon til midlertidig fiskeoppdrett i verneområdet, og pekt på at dette kan komme i konflikt med Ramsar-konvensjonens krav.

Faktakilder:

  • Store norske leksikon: snl.no/Froan_naturreservat_og_landskapsvernområde
  • Wikipedia: no.wikipedia.org/wiki/Froan_naturreservat_og_landskapsvernområde
  • Lovdata, verneforskrift av 14.12.1979: lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1979-12-14-1
  • Frøyaportalen: xn--fryaportalen-wjb.no
  • Ruralis/Bygdeforskning, rapport 8/09 (Frisvoll og Rønningen)
  • Naturvernforbundet: naturvernforbundet.no

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Takk for at du leser Fauna.no. BLI ABONNENT: Som abonnent (FAUNA+) støtter du redaksjonens arbeid. Send oss gjerne tips om saker til vår e-post: fauna@fauna.no. Send eventuelt kryptert melding via Telegram eller WhatsApp til 95844091.