Miljødirektoratet anbefaler tre nye år

Miljødirektoratet anbefaler at Engebø Rutile and Garnet får drive videre i tre år og deponere inntil 4,5 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Direktoratet mener deponeringen ikke vil forringe fjordens økologiske tilstand.

Det er hovedkonklusjonen i Miljødirektoratets faglige vurdering som ble sendt Klima- og miljødepartementet 19. august

Direktoratet anbefaler at Engebø Rutile and Garnet AS (ERG) får en tidsbegrenset tillatelse til gruvevirksomhet i tre år, på nærmere fastsatte vilkår. Det innebærer blant annet sjødeponering av inntil 4,5 millioner tonn avgangsmasser, går det fram av brevet fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet.

Anbefalingen kommer etter at Høyesterett 17. juni slo fast at de tidligere tillatelsene til gruvevirksomheten var ugyldige. Høyesterett mente det ikke var godt nok dokumentert at vilkårene for unntak fra forringelsesforbudet i vannforskriften var oppfylt. I den nye vurderingen kommer Miljødirektoratet fram til at det ikke er nødvendig med et slikt unntak.

Direktoratet mener nemlig at den begrensede driften det nå søkes om, ikke vil føre til forringelse av den økologiske tilstanden i Ytre Førdefjord.

Bunnfaunaen vil forsvinne der massene legges

Miljødirektoratet legger samtidig ikke skjul på at sjødeponeringen vil ha betydelige lokale konsekvenser. Bunnfaunaen i områdene der avgangsmassene deponeres, vil bli begravd eller forsvinne så lenge deponeringen pågår. Også i områdene rundt kan sedimentering føre til endringer i mengde og sammensetning av bunnlevende dyr.

Direktoratet viser til at det dype bassenget i Førdefjorden har en rik fauna. Undersøkelser fra Havforskningsinstituttet i 2021 og 2022 viste at artsmangfoldet i Førdefjorden var blant de høyeste av fjordene som ble undersøkt.

Det finnes også flere sårbare og truede arter i fjorden. Blant annet er blålange og pigghå registrert innenfor området som er regulert til sjødeponi, og bambuskorall er tidligere registrert i nærheten.

Samtidig skriver Miljødirektoratet at det i området som faktisk ventes å bli dekket av avgangsmasser de neste tre årene, ikke er påvist sårbare eller truede bunnlevende virvelløse dyr.

Om lag to prosent av den dype mudderbunnen

ERG har søkt om å deponere rundt 1,5 millioner tonn avgangsmasser årlig i tre år. Etter tre år anslås det at omkring 0,23 kvadratkilometer sjøbunn vil være direkte berørt. Det tilsvarer 0,74 prosent av hele vannforekomsten Ytre Førdefjord.

Miljødirektoratet mener imidlertid at det er mer relevant å se inngrepet opp mot arealet med dyp muddersjøbunn. Denne utgjør rundt 11 kvadratkilometer. Dermed vil deponiet berøre omkring to prosent av den dype muddersjøbunnen.

Det er dette som blir et sentralt argument for direktoratets konklusjon. Miljødirektoratet viser til veiledningen for klassifisering av økologisk tilstand i kystvann. Her heter det at økosystemer på større dyp generelt er mer robuste mot fysiske inngrep enn økosystemene nær overflaten, og at større arealer må påvirkes før man kan vente en merkbar økologisk effekt.

Direktoratet mener derfor at selv en påvirkning på rundt fem prosent av den dype bløtbunnen ikke nødvendigvis vil føre til en forringelse av vannforekomstens økologiske tilstand.

Erkjenner usikkerhet

Det er samtidig usikkerhet knyttet til hvor stort område som faktisk kan bli påvirket. Blant annet er det usikkerhet rundt hvor langt sedimenter kan spre seg, hvilken effekt sedimenteringen får på bunnlevende organismer og om det kan oppstå turbiditetsstrømmer som fører massene lenger ut enn beregnet.

Dette har også vært blant innvendingene fra Havforskningsinstituttet og miljøorganisasjonene. Miljødirektoratet mener usikkerheten kan håndteres gjennom overvåking og driftsvilkår. Dersom påvirkningen viser seg å bli større enn forutsatt, kan vilkårene i tillatelsen endres.

Direktoratet viser også til at overvåking fra DNV og modelleringer fra SINTEF hittil viser begrenset spredning av partikler både vertikalt og horisontalt. Forutsatt at fastsatte grenseverdier overholdes, mener Miljødirektoratet at partikkelspredningen ikke vil gi miljøpåvirkning av vesentlig betydning i den treårige perioden.

Mener laksen ikke påvirkes nevneverdig

Direktoratet mener heller ikke sjødeponeringen de neste tre årene vil gi noen nevneverdig tilleggsbelastning for laksen i fjordsystemet. Begrunnelsen er at laksen hovedsakelig oppholder seg langt høyere i vannsøylen enn der avgangsmassene skal slippes ut.

Med krav som hindrer partiklene i å spre seg oppover, mener direktoratet at vannlagene laksen bruker ikke vil få partikkelkonsentrasjoner over det naturlige bakgrunnsnivået.

Miljødirektoratet konkluderer også med at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Førdefjorden er tilstrekkelig. Derfor mener direktoratet at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven ikke kommer til anvendelse.

14 høringsuttalelser ville ha avslag

Konklusjonen kommer til tross for betydelig motstand i høringen. Miljødirektoratet mottok 25 uttalelser innen fristen. Seks var positive til en midlertidig tillatelse, mens 14 mente søknaden burde avslås. Fem tok ikke stilling.

Motstanderne har blant annet vist til usikkerheten rundt konsekvensene for bunnsamfunnene, muligheten for at masser kan spre seg over større områder enn beregnet og spørsmålet om deponeringen er forenlig med vannforskriften.

Flere har også stilt spørsmål ved om dagbrudd og sjødeponering er i samsvar med moderne internasjonale standarder for håndtering av gruveavfall.

Tilhengerne har på sin side lagt vekt på arbeidsplasser, lokal verdiskaping, skatteinntekter og behovet for forutsigbarhet for bedriften og de ansatte.

Dette er også argumenter Miljødirektoratet legger vekt på. Direktoratet viser til at mineralvirksomhet er politisk ønsket i Norge, og at virksomheten ved Engebøfjellet gir arbeidsplasser, bosetting og inntekter til stat og kommune.

Vil også tillate nytt kjemikalie

ERG har samtidig søkt om å teste et nytt såkalt flokkuleringsmiddel, Praestol DW 20, som skal brukes til å binde sammen fine partikler slik at de sedimenterer raskere. Også dette anbefaler Miljødirektoratet å tillate.

Direktoratet vurderer risikoen for bioakkumulering som svært begrenset og mener tilgjengelige undersøkelser tilsier liten sannsynlighet for akutte giftvirkninger ved de konsentrasjonene som er aktuelle. Flere høringsinstanser har imidlertid etterlyst mer kunnskap om langtidseffekter og mulige konsekvenser for marine organismer.

Konklusjonen: Skadene vurderes som akseptable

Miljødirektoratet veier til slutt miljøskadene opp mot nytten av gruvedriften i sitt brev til departementet. Direktoratet slår fast at virksomheten vil ha negative miljøvirkninger, men mener omfanget i den avgrensede treårsperioden er så begrenset at skadene kan aksepteres. Det avgjørende juridiske poenget er vurderingen av vannforskriften: Miljødirektoratet mener deponeringen ikke vil føre til at den økologiske tilstanden i Ytre Førdefjord blir dårligere.

Dermed mener direktoratet at det heller ikke er nødvendig å vurdere et nytt unntak fra forringelsesforbudet etter vannforskriften § 12.

– Etter Miljødirektoratets vurdering vil ikke den omsøkte virksomheten føre til forringelse av den berørte vannforekomstens økologiske tilstand, skriver Miljødirektoratet.

På dette grunnlaget anbefaler direktoratet Klima- og miljødepartementet å gi Engebø Rutile and Garnet en ny, tidsbegrenset tillatelse til gruvevirksomheten.