Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Aktivt Rovdyrvern reagerer kraftig på Gudbrandsdølen Dagningens omtale av rovdyrkonflikten. Ida Skjerden mener avisen bidrar til å legitimere lovløshet og gjør ulven til syndebukk for problemer i beitenæringen.
Det er i et debattinnlegg publisert i Gudbrandsdølen Dagningen fredag at Ida Skjerden fra Aktivt Rovdyrvern går hardt ut mot avisens lederartikkel om konfliktnivået i rovdyrpolitikken.
Under tittelen «Den store stygge ulven» beskylder hun GD for å falle inn i et mønster der rovdyrangrep bidrar til å bygge opp en stadig sterkere motstand mot både rovdyrene og den statlige viltforvaltningen.
Skjerden mener dette skjer samtidig som de store rovdyrene i Norge er under et betydelig press.
Reagerer på omtalen av staten
Særlig reagerer hun på at GD i en leder skal ha beskrevet avstanden mellom lokale interesser og «statlige skrivebord» som nærmest uoverkommelig. Skjerden mener en slik framstilling kan bidra til å legitimere at mennesker tar loven i egne hender.
Hun spør blant annet om avisen virkelig mener at ulovlig jakt og det hun omtaler som «udemokratisk vigilantisme» kan aksepteres som en reaksjon på rovdyrpolitikken. Etter hennes syn har en redaktørstyrt avis et særlig ansvar for ikke å forsterke holdninger som kan føre til lovbrudd.
Mener rovdyrene blir syndebukker
Skjerden retter samtidig kritikk mot måten tap av sau og lam i utmark ofte blir diskutert på. Hun viser til at mange dyr hvert år går tapt av andre årsaker enn rovdyr, blant annet sykdom, ulykker og flått, og mener disse tapene får langt mindre oppmerksomhet.
Hun etterlyser derfor større oppmerksomhet rundt tilsyn, forebyggende tiltak og andre måter å redusere tapene i utmarka på.
– Utmarka tilhører ikke bare beitenæringen
Skjerden avviser også at beitenæringen kan ha et slags fortrinnsrett til norsk utmark. Hun mener GD heller bør bruke sin lederplass til å etterlyse moderne og kunnskapsbaserte løsninger på rovdyrkonflikten enn å forsterke gamle motsetninger mellom beitenæring, naturvern og rovdyrforvaltning.
– Naturen tilhører oss alle – også rovdyra, skriver Skjerden avslutningsvis.
