Klima- og miljødepartementet avviser klagene fra NOAH og Aktivt Rovdyrvern og opprettholder kvotene for betinget skadefelling av jerv, gaupe, ulv og bjørn i rovviltregion Vestlandet. Samtidig innføres flere begrensninger for hvilke dyr som kan felles.
Rovviltnemnda i region 1 vedtok i mars kvoter for betinget skadefelling av åtte jerv, to gauper, to ulver og én bjørn i perioden fra 1. juni 2026 til 15. februar 2027.
Vedtaket ble påklaget av NOAH – for dyrs rettigheter og Aktivt Rovdyrvern. Klima- og miljødepartementet har nå behandlet klagene og kommet til at de ikke skal tas til følge.
Departementet mener kvotene ikke truer rovdyrenes overlevelse, og at det er behov for å ha mulighet til skadefelling dersom det oppstår akutte skadesituasjoner.
Mener truede rovdyr settes i fare
NOAH reagerte på at det åpnes for skadefelling av arter som er sterkt eller kritisk truet i Norge. Organisasjonen mente blant annet at vedtaket var i strid med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, og at det ikke var godt nok dokumentert at vilkårene for skadefelling var oppfylt.
Aktivt Rovdyrvern klaget på kvotene for ulv og bjørn. Organisasjonen viste til at ulven er kritisk truet og at bjørnen er sterkt truet, samtidig som den norske bjørnebestanden ligger under det nasjonale bestandsmålet. Departementet deler ikke denne vurderingen.
Ulven ligger under bestandsmålet
Miljødirektoratets tall viser at det i sesongen 2025/2026 ble registrert to helnorske ulveynglinger og tre ynglinger i grenserevir. Det beregnede antallet ynglinger var 3,5.
Det er under det nasjonale bestandsmålet på mellom fire og seks årlige ynglinger, hvorav tre skal være helnorske.
Likevel mener Miljødirektoratet at kvotene for betinget skadefelling ikke vil true den svensk-norske ulvebestandens overlevelse, og mest sannsynlig heller ikke vil hindre at det norske bestandsmålet kan nås ved neste yngling.
Departementet understreker samtidig at genetisk verdifulle ulver skal ha et særskilt vern. Innvandrende ulver og førstegenerasjons avkom etter slike dyr skal så langt som mulig unntas fra felling.
185 bjørner registrert
I 2025 ble det registrert 185 ulike bjørner i Norge, 80 hunner og 105 hanner. Det var seks færre enn året før. Antallet beregnede bjørnekull var 10,3, mens det nasjonale bestandsmålet ikke er nådd.
Miljødirektoratet mener likevel at en kvote på én bjørn i region 1 ikke vil true bestandens overlevelse. Departementet setter samtidig som absolutt vilkår at binner med unger og ungene deres ikke omfattes av tillatelsen.
Store forskjeller i dokumenterte sauetap
Departementet legger stor vekt på skadepotensialet for sau i regionen. Erstatningsoppgjørene for 2025 viser at det ble gitt erstatning for 22 sauer og lam tapt til gaupe og 721 tapt til jerv.
Så langt i 2026, per 20. august, var det påvist tre sauer drept av gaupe og fire av jerv. Det var ikke påvist tap av sau til ulv eller bjørn.
Departementet mener likevel at det er stor sannsynlighet for at det kan oppstå skader av et visst omfang og en viss alvorlighetsgrad, og viser blant annet til at region 1 som helhet er prioritert beiteområde.
Statsforvalteren avgjør i hvert enkelt tilfelle
At det finnes en kvote betyr ikke at dyrene automatisk kan felles. Statsforvalteren må behandle den enkelte skadesituasjonen og vurdere om vilkårene for skadefelling er oppfylt.
Det skal blant annet vurderes om andre løsninger kan brukes, som flytting av beitedyr, rovdyravvisende gjerder eller tidligere nedsanking.
Departementet presiserer også at det skal være høy terskel for å tillate felling av mordyr eller familiegrupper av gaupe som opptrer sammen. For bjørn skal binner med unger være unntatt, mens genetisk verdifulle ulver skal ha en høyere terskel for felling enn andre ulver.
Konklusjonen er dermed at rovviltnemndas kvoter står fast: åtte jerv, to gauper, to ulver og én bjørn kan inngå i betinget skadefelling fram til 15. februar 2027 dersom konkrete skadesituasjoner oppstår.






