Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
BirdLife Norge mener vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes undervurderer alvoret i tilbakegangen for norske måker. Organisasjonen peker på at flere måkearter har hatt kraftig bestandsnedgang, og at konflikter mellom mennesker og måker ikke bør løses ved å redusere vernet.
Debatten om måker og mennesker fortsetter etter at vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes tidligere i august skrev om forholdet mellom mennesker, måker og naturvern i Klassekampen.
I Klassekampen torsdag 20. august svarer Martin Eggen og Ingar Jostein Øien i BirdLife Norge på innlegget. De mener Vassnes i for stor grad fremstiller vern av måker som et uttrykk for et rigid natursyn, og at han undervurderer de dokumenterte bestandsendringene hos flere måkearter.
BirdLife understreker at rødlister ikke først og fremst handler om filosofiske vurderinger av hvilke arter mennesker ønsker å ha rundt seg, men om kunnskap om utviklingen i bestandene. Organisasjonen viser blant annet til at flere norske sjøfugler har gått kraftig tilbake over lang tid.
Flere måker på rødlista
BirdLife trekker fram at flere av måkeartene som hekker på fastlandet i Norge, står på den norske rødlista. Blant disse er hettemåke, krykkje, fiskemåke, gråmåke og dvergmåke. Også arter som ikke står på rødlista, kan ifølge organisasjonen være utsatt for betydelig press.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Særlig krykkja blir brukt som eksempel. Arten er klassifisert som sterkt truet i Norge og har også en negativ utvikling internasjonalt. BirdLife mener derfor det blir misvisende dersom lokalt mange måker i enkelte byområder brukes som argument for at bestandene generelt er store eller robuste.
At en art opptrer synlig og tallrikt enkelte steder, betyr ikke nødvendigvis at den samlede bestanden er stabil.
Byene kan bli viktige leveområder
Et annet hovedpoeng fra BirdLife er at byområder i økende grad kan fungere som alternative hekkeplasser for fugler som har mistet eller fått forringet sine tradisjonelle leveområder.
Tak, bygninger og andre menneskeskapte strukturer kan gi måkene hekkeplasser som erstatter områder langs kysten. Dermed kan konfliktnivået øke når fuglene etablerer seg tett på mennesker.
BirdLife mener likevel at løsningen først og fremst bør være bedre konflikthåndtering framfor å redusere vernet av artene.
Det kan blant annet handle om forebygging, bedre informasjon, håndtering av avfall og andre tiltak som gjør det mindre attraktivt for måker å oppholde seg på bestemte steder.
Mener utviklingen må ses i større sammenheng
BirdLife setter måkenes situasjon inn i et større bilde av naturtap. Organisasjonen peker på at naturinngrep, forurensning, klimaendringer og endringer i næringstilgangen påvirker fuglebestandene. Når bestander går tilbake samtidig på mange steder, mener BirdLife at det er nødvendig å se utviklingen som mer enn et lokalt problem.
Poenget er at mennesker kan oppleve enkelte måker som svært nærgående samtidig som bestandene nasjonalt eller internasjonalt er i tilbakegang. BirdLife mener derfor at lokal irritasjon over måker ikke bør få overskygge den biologiske situasjonen for artene.
Organisasjonens konklusjon er at sameksistens mellom mennesker og måker må være utgangspunktet. Konfliktene kan være reelle, men BirdLife mener de bør håndteres på måter som både tar hensyn til mennesker og opprettholder vernet av arter som allerede er under press.
