Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Norge diskuterer igjen økt matproduksjon og selvforsyning. Tre forskere ved NIBIO minner om hva som skjedde med naturmangfoldet i jordbrukslandskapet forrige gang Norge valgte akkurat den samme veien i landbrukspolitikken.
Tre forskere ved NIBIO advarer mot å gjenta gamle feil for naturmangfold i landbruket, nå når Norge igjen diskuterer økt matproduksjon og selvforsyning. I en kronikk på forskningssonen.no viser Wenche Dramstad, Christian Pedersen og Grete Stokstad til hvordan forrige runde med intensivering i landbruket endret naturmangfoldet i jordbrukslandskapet.
Diskusjonen om selvforsyning har fått fornyet kraft i en usikker verdenssituasjon, skriver forskerne. Budskapet deres er at jordbruket leverer langt mer enn mat, og at kunnskapen om naturmangfold og økosystemtjenester må inn i vurderingen når nye tiltak for økt produksjon utformes. Bare slik kan de samme feilene unngås denne gangen, mener de.
Lærdom fra etterkrigstiden
Etter andre verdenskrig var målet å øke norsk matproduksjon raskt. Krigsårenes vareknapphet gjorde selvforsyning til et sentralt tema, og virkemidlene var nydyrking, sprøytemidler og kunstgjødsel. Bekker ble lagt i rør, og mindre jorder ble slått sammen til større enheter.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Politikken fungerte etter hensikten: Effektiviseringen frigjorde arbeidskraft til industrien, og bruksstørrelsen har fortsatt å øke i tiårene etter. I 1979 ble fem prosent av jordbruksarealet drevet av bruk på over 500 dekar. Tjue år senere, i 1999, hadde andelen doblet seg til ti prosent. I fjor, i 2025, var tallet 47 prosent av arealet. Forskerne påpeker at det er store regionale forskjeller, men at de største bruka har blitt betydelig større.
Samtidig fikk endringene konsekvenser som trolig ikke var tilsiktet, ifølge forskerne.
Tretti år med overvåking
Effekten på naturmangfoldet var lenge vanskelig å dokumentere. Enkeltobservasjoner og spredte rapporter ga ikke noe samlet bilde av utviklingen, skriver forskerne. Løsningen flere land landet på, var faste overvåkingsprogram som kunne fange opp endringer over tid.
Storbritannia var tidlig ute og etablerte overvåkingsprogrammet Countryside Survey i 1978, et program som fortsatt er i drift og som har blitt utvidet flere ganger. I Norge tok det lengre tid: Landbruks- og matdepartementet begynte arbeidet tidlig på 1990-tallet, og i 1998 kom 3Q-programmet, kort for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap.
Gjennom 3Q er areal, produksjon og landskap i jordbruket blitt fulgt systematisk i snart 30 år, ifølge forskerne. Programmet ser ikke bare på matproduksjon, men også på leveområder, naturmangfold og økosystemtjenester i jordbrukslandskapet.
Færre insekter, færre fugler
Tallene fra overvåkingen peker i samme retning som internasjonal forskning: Insekt- og fuglebestandene i jordbrukslandskapet har gått ned, og utviklingen har også i Norge vært negativ for mange arter og naturtyper, skriver forskerne.
De peker samtidig på at naturen gir jordbruket verdifull hjelp tilbake, gjennom det som kalles økosystemtjenester. Nedbrytning av dødt organisk materiale frigjør næringsstoffer i jorda, og insekter som bestøver plantene bidrar både til høyere avlinger og bedre kvalitet på det som dyrkes. Dette er tjenester jordbruket i praksis får gratis fra naturen, og som kan svekkes hvis mangfoldet i landskapet reduseres ytterligere, ifølge forskerne.
Rådene til dagens landbrukspolitikk
Når debatten om økt matproduksjon nå tar seg opp igjen, mener forskerne at kunnskapen fra 3Q-programmet må veie tungt i vurderingen av nye tiltak. De understreker at det ikke finnes noen komplett oppskrift for hva som bør gjøres og ikke gjøres, men trekker likevel fram noen prinsipper basert på forskning og funn fra overvåkingen: Variasjon i landskapet er bra, mens ensidig produksjon er uheldig for mangfoldet. Vann bør ikke bare føres raskest mulig gjennom landskapet i rør, slik det ofte ble gjort i etterkrigstidens intensivering.
Forskerne mener også at jordbruksarealene fortsatt må ha innslag av gjerder, åkerreiner, alleer og trerekker. Kantsonene mellom åker og skog trekkes fram som spesielt viktige å ta vare på, fordi de huser arter som verken trives i det gjødslede jordbruksarealet eller inne i skogen.
Kronikken er publisert på Forskersonen, forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster, og gir uttrykk for forfatternes eget syn. Alle de tre er forskere eller rådgivere ved NIBIO.
