Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Moderne bønder ror ikke, bortsett fra politisk, de pløyer åkeren.
Kommentert av Thor-Ivar Guldberg
Det er derfor Lars Nehru Sand ikek treffer så godt med sin kommentar på NRK. Han forsøker å gjøre bonden til et maritimt symbol, men ender bare med å blande sammen bonden med fiskeren, jordet med fjorden og plogen med årene. Selv om han vet hva en fiskerbonde var.
Det er mulig å elske roingen, pubbrølet og hele den småharry, store folkefesten. Men det går ikke an i VM-sammenheng å skrive en hel kommentar om norsk identitet uten å treffe på det mest grunnleggende: En bonde er en gårdbruker, altså en person som driver jordbruk på egen gård og lever av det.
Ja, det fantes og finnes fiskerbønder langs kysten. Men hele poenget med ordet fiskerbonde er nettopp at det betegner en kombinasjon av fiske og jordbruk, ikke at bonden i seg selv er en roer.
Det er nesten komisk. For i det øyeblikket Sand må sette «fisker» foran «bonde» for å få bonden ut på havet, har han allerede tapt poenget sitt. Da har han innrømmet at bonden først og fremst hører hjemme på land.
Og så kommer den virkelig pinlige delen: Hvis vi legger til grunn at det nå bare finnes om lag 6000 heltidsbønder i Norge, snakker vi om rundt 0,11 prosent av befolkningen, omtrent én av 930 innbyggere. Likevel klarer ikke Sand å beskrive denne lille gruppen presist engang.
Det sier også noe om hvor sterk symbolkraft bonden fortsatt har i Norge. Men den symbolkraften handler ikke om roing. Den handler om jord, drift, slit, bosetting og matproduksjon.
Historisk var mange i kystsamfunn nødt til å kombinere flere næringer, og fiskerbonden ble derfor en viktig skikkelse flere steder i landet. Det skyldtes blant annet at små gårder ofte ikke ga nok utkomme alene.
Men det gjør fortsatt ikke bonden til sjømann. Det viser bare at folk måtte spe på med fiske når jordbruket ikke strakk til. Og det er noe ganske annet enn det Sand later som.
Han vil være folkelig, frisk og kontrær. I stedet ender han med å skrive seg bort i et begrepsrot der bonden plutselig ror, bare fordi det passer den retoriske effekten.
Men virkeligheten er enklere enn som så. Fiskere ror. Sjøfolk seiler. Bønder pløyer.
Akkurat derfor bommer Lars Nehru Sand såpass mye at dette måtte skrives.