Dyrenes Rett hevder skadefelling av grågås har gått fra strengt unntak til utbredt praksis i hekketiden. Organisasjonen mener foreldrefugler skytes fra egg og unger, og krever flere friområder.
Dyrenes Rett hevder grågåsa er blitt nærmest fredløs i hekketiden i mange norske kommuner, og at skadefelling som egentlig skal være siste utvei, i praksis fungerer som uoffisiell jakt i fuglenes fredningstid.
Søknader kommer på e-post
Organisasjonen beskriver en utvikling der søknader om skadefelling tikker inn til kommunene så snart vårtrekket er i gang, ofte som korte e-poster der det opplyses at grågåsa har kommet og spørres om å få skyte. Etter Dyrenes Retts vurdering har skadefelling endret karakter: fra et strengt regulert skadeforebyggende tiltak til det organisasjonen kaller et bestandsregulerende tiltak. Ifølge Dyrenes Rett samarbeider lokale jegerorganisasjoner ofte med bønder om å få tilgang til jaktområder i grågåsas fredningstid.
Loven setter klare vilkår for skadefelling av grågås. Tillatelse krever at andre tiltak er forsøkt, og at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven krever dessuten at dyr beskyttes mot unødig skade og lidelse, og forbyr at dyr settes i hjelpeløs tilstand.
– Det tas ikke hensyn til risikoen for at foreldrefugler skytes fra egg eller unger. Gjess er monogame og paret samarbeider om å fostre opp ungene. Dersom den ene eller begge foreldrene skytes, kan det bety tragedie for ungene. All jakt gir risiko for skadeskyting og store lidelser, sier leder i Dyrenes Rett Jenny Rolness i en uttalelse.
Foreldrefugler kan bli skutt fra egg
Dyrenes Rett hevder at mange kommuner ikke tar hensyn til dette regelverket, og at det heller ikke tas hensyn til risikoen for at foreldrefugler skytes fra egg eller unger under skadefelling av grågås. Grågås er monogam, og parene samarbeider om å fostre opp ungene. Ifølge organisasjonen kan det bli en tragedie for ungene dersom én eller begge foreldrene blir skutt. All jakt innebærer ifølge Dyrenes Rett risiko for skadeskyting og lidelse.
Organisasjonen viser til forskning og erfaring som ifølge dem viser at skadefelling ofte har kortvarig effekt og ikke løser konflikten, men i stedet kan føre til en vedvarende syklus av dreping. Friområder er etter Dyrenes Retts vurdering det som fungerer best for å styre gåsas beiteatferd og redusere konflikter med landbruket. Ved å tilby attraktive, uforstyrrede arealer kan gjessene trekkes bort fra sårbare jordbruksområder, i stedet for å bli jaget fra sted til sted og risikere å bli skutt på overalt der de søker mat, ifølge organisasjonen.
Viser til rødlistetall
Dyrenes Rett mener konfliktene ikke skyldes for mange dyr. Organisasjonen peker på at Europa har mistet 560 millioner fugler. I Norge er 40 prosent av fugleartene og 38 prosent av pattedyrartene rødlistet, og på IUCNs globale rødliste er over 47 000 arter oppført som truet. Etter organisasjonens vurdering er det menneskelig aktivitet og arealbruk som er problemet: natur og strandsoner bygges ned, forurensning og overfiske gir mindre naturlig føde for vannfugler og sjøfugler, og konflikter oppstår når dyrene presses nærmere mennesker.
Dyrenes Rett mener våren og sommeren ikke kan være en tid der dyr drepes for naturlig atferd og for å finne mat, og avviser at det er en rettighet å skyte dyr så snart konflikter oppstår. Organisasjonen tar til orde for at flere friområder må settes av, og at det må vises større toleranse og tas ekstra hensyn til grågåsa i denne sårbare perioden.
