Rekordmange fjellrev født i 2024, men vitenskapen frykter for fremtiden.
Nye valper settes ut for å styrke bestanden i utsatte fjellområder.
Fjellreven, en av Norges mest sårbare arter, har vist fremgang de siste årene. I 2024 ble hele 64 valpekull registrert i norske fjell, noe som resulterte i 302 fødte valper. Dette er nesten på høyde med rekordåret 2022. Totalt er bestanden estimert til 330 voksne individer. Til tross for fremgangen, er bekymringen stor blant forskere, spesielt når det gjelder genetisk mangfold og evnen til å unngå innavl.
Nina E. Eide, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), advarer:
– Selv om mange piler peker oppover, er det få voksne fjellrever som faktisk bidrar til rekrutteringen. Det gjør at bestanden er sårbar for innavl, spesielt i mindre delbestander.
Nedgangen i valpekull bekymrer
Utviklingen av små valpekull er en skremmende indikator, og forskerne peker på flere mulige årsaker. Innavl, skadelige gener, sykdommer og endringer i smågnagerbestander, som er fjellrevens hovednæring, står høyt på listen. Løsningen kan ligge i målrettede tiltak som ikke bare forbedrer genetisk variasjon, men også styrker vandringsmulighetene mellom bestander.
– Vadesteiner i fjellområdene blir helt essensielle for å sikre fjellrevens genetiske helse og evne til å overleve på lang sikt, sier Eide.

Nye valper settes ut
Som en del av avlsprogrammet for fjellrev settes hver vinter ut valper fra avlsstasjonen i Oppdal. I år skal hele 29 valper få nye hjem i naturen. Dette er en betydelig økning fra de fem som ble satt ut i fjor. Større fokus rettes nå mot områder med lav bestandsstørrelse og gunstige smågnagerforhold.
Craig Jackson, seniorforsker i NINA og leder for avlsprogrammet, forklarer:
– Vi prioriterer å sette ut valper i delbestander med lav genetisk variasjon og gode overlevelsesforhold. Dette er avgjørende for å sikre en robust fremtid for arten.
Fôrautomater og rødrevkontroll gir håp
Støttefôring har vist seg å være et svært effektivt tiltak. Langs Varangerhalvøya kombineres dette med uttak av rødrev, som utgjør en stor trussel mot fjellreven. Tilsvarende arbeid på grenseområdene i Nord-Norge har allerede gitt synlige resultater. Overvåkingsprogrammet, finansiert av Miljødirektoratet, er avgjørende for å følge utviklingen tett.
Fennoskandisk samarbeid bærer frukter
Samarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland har gitt fjellreven et løft. Den totale bestanden i Fennoskandia er nå oppe i 582 voksne individer. I 2024 ble det født 139 kull i regionen. Norske avlsprogrammer har spilt en nøkkelrolle, spesielt i Nord-Norge, der revene har bidratt til nye etableringer i både Sverige og Finland. Forskerne ser et stort potensial for at områder som Reisa-Rosto-Käsivarsi kan bli et nytt kjerneområde.
En fremtid med håp, men også usikkerhet
Til tross for fremgangen er fjellreven langt fra utenfor fare. Forskerne understreker viktigheten av å intensivere arbeidet for å styrke bestanden både genetisk og i antall. Med målrettede tiltak og økt samarbeid på tvers av regioner, kan fjellreven sikre sin plass i norsk natur – kanskje for alltid.







