Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Fjellreven (Vulpes lagopus) er en art som står i fare for innavl, på lik linje med ulven, og begge artene er på hver sitt vis truet i Norge.
Leder
Fjellreven har en viktig rolle i økosystemet, men dens overlevelse er tett knyttet til tilgangen på mat og konkurransen med andre arter, som rødreven. Samtidig er fjellreven avhengig av store rovdyr som ulven for å opprettholde en naturlig balanse i sitt miljø.
Fjellreven lever i hovedsak av smågnagere som lemen, men den er også en opportunistisk åtseleter. I områder hvor ulven er til stede, drar fjellreven nytte av restene fra ulvens byttedyr, som ofte inkluderer større dyr som rein. Disse åtslene gir fjellreven en stabil matkilde, spesielt i perioder hvor smågnagerbestanden kollapser.
Dette gjør ulven til en indirekte støttespiller for fjellreven i det økologiske samspillet, og så lenge ulven er fraværende, vil fjellreven være avhengig av menneskets hjelp for å overleve som art i Skandinavia. Når ulvebestanden reduseres eller utryddes, mister fjellreven denne viktige matkilden, noe som kan svekke dens overlevelsesmuligheter ytterligere.
I tillegg til utfordringer knyttet til mattilgang, som Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) driver med, er innavl en betydelig trussel mot fjellrevens langsiktige overlevelse. Små og isolerte bestander har lav genetisk variasjon, noe som kan føre til innavlsdepresjon med redusert reproduksjonsevne og høyere dødelighet.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Dette problemet er også svært fremtredende hos den skandinaviske ulvebestanden, der hele populasjonen stammer fra kun et fåtall individer.
For å sikre fjellrevens fremtid kreves det omfattende tiltak. Disse inkluderer støttefôring, kontroll av rødrevbestandene og genetisk styrking gjennom avlsprogrammer og translokering av individer mellom delbestander. Samtidig må man vurdere hvordan bevaring av ulven kan bidra til å opprettholde økosystemets balanse og dermed også støtte fjellreven indirekte.
Fjellreven og ulven deler skjebne som truede arter under Bernkonvensjonen, men behandles ulikt i norsk forvaltning. Mens fjellreven får betydelige ressurser til bevaringstiltak, møter ulven ofte motstand og konflikter knyttet til forvaltning. Dette skaper et paradoks: For å sikre fjellrevens naturlige overlevelse må man også beskytte dens økologiske støttespillere, som ulven.
