Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
El Niño har på få måneder utviklet seg kraftig i Stillehavet. Nå mener Verdens meteorologiorganisasjon at fenomenet vil styrke seg ytterligere og vare gjennom vinteren. Også været i Europa og Norge kan bli påvirket – men sammenhengen er langt fra enkel.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fastslo 3. september at El Niño nå er godt etablert i det tropiske Stillehavet. Fenomenet ventes å bli enda sterkere gjennom høsten og kan nå svært sterk intensitet mot slutten av året.
Prognosene fra meteorologiske sentre som inngår i WMO-systemet gir nær 100 prosent sannsynlighet for at El Niño varer gjennom vinteren 2026–2027 og fram til februar.
Hva er egentlig El Niño?
El Niño er ikke et enkeltstående uvær eller en varm havstrøm som beveger seg mot Europa. Det er en omfattende endring i samspillet mellom havet og atmosfæren over det tropiske Stillehavet.
Under normale forhold blåser passatvindene langs ekvator fra øst mot vest. De skyver varmt overflatevann i retning Indonesia og det vestlige Stillehavet. Utenfor Sør-Amerika blir overflatevannet samtidig erstattet av kaldere vann som stiger opp fra havdypet.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Denne oppstrømningen er viktig både for temperaturen i havet og for livet der. Det kalde vannet inneholder store mengder næringsstoffer som bidrar til produksjon av plankton og dermed grunnlaget for store fiskebestander.
Under El Niño svekkes passatvindene. Det varme vannet som normalt samler seg i vest, kan da bre seg østover langs ekvator. Samtidig reduseres oppstrømningen av kaldt vann utenfor Sør-Amerika. Store deler av det sentrale og østlige tropiske Stillehavet blir derfor betydelig varmere enn normalt.
Når et så stort havområde endrer temperatur, påvirkes også atmosfæren over det. Områdene med stigende luft, skydannelse og kraftig nedbør flytter seg. Dette påvirker igjen store atmosfæriske sirkulasjonssystemer og kan endre plasseringen av stormbaner og høy- og lavtrykk langt unna Stillehavet. Det er dette som gjør El Niño til et globalt klimafenomen.
Hvorfor skjer det akkurat nå?
El Niño og den motsatte fasen, La Niña, utgjør til sammen det som kalles ENSO – El Niño Southern Oscillation. Systemet svinger uregelmessig mellom varme, kalde og nøytrale faser.
El Niño opptrer i gjennomsnitt omtrent hvert andre til sjuende år og varer vanligvis mellom ni og tolv måneder, selv om både tidspunkt, varighet og styrke varierer betydelig.
Utviklingen denne gangen har gått raskt. La Niña var til stede sent i 2025 og inn i begynnelsen av 2026. Deretter ble forholdene mer nøytrale. Allerede gjennom vinteren og våren bygget det seg samtidig opp stadig mer varmt vann under overflaten i det ekvatoriale Stillehavet.
I mai registrerte NOAA at varmeinnholdet under havoverflaten hadde økt seks måneder på rad. Utover sommeren svekket passatvindene seg, og det varme vannet fikk spre seg østover. Dermed begynte havet og atmosfæren å forsterke hverandre på en måte som er karakteristisk for El Niño.
I juli fant NOAA temperaturavvik på opptil rundt ti grader over normalen i enkelte områder under havoverflaten. Det betyr ikke at hele Stillehavet plutselig er blitt ti grader varmere, men viser hvor stort varmelager som finnes under overflaten enkelte steder. Dette varme vannet bidrar til å holde El Niño i gang og kan styrke fenomenet ytterligere.
WMO opplyser at temperaturene ved selve havoverflaten i det sentrale og østlige ekvatoriale Stillehavet også har steget kraftig. Den mye brukte Niño 3.4-indeksen lå fra omkring 2,2 til 2,6 grader over normalen i ukene fra slutten av juli til midten av august.
Kan bli svært kraftig
NOAA vurderte i august sannsynligheten til over 90 prosent for at El Niño utvikler seg til en svært sterk hendelse gjennom høsten og vinteren.
Enda mer uvanlig er prognosen for perioden oktober til desember. NOAA beregnet da en sannsynlighet på 69 prosent for at El Niño målt med den relative RONI-indeksen kan bli sterkere enn tidligere registrerte hendelser tilbake til 1950.
WMO bruker ikke uttrykket «super-El Niño», som ofte dukker opp i mediene. Organisasjonen omtaler i stedet hendelsen som en El Niño som ventes å nå «svært sterk» intensitet.
Samtidig har måten forskerne måler El Niño på blitt viktigere ettersom verdenshavene generelt blir varmere. ECMWF har derfor begynt å bruke relative temperaturindekser i tillegg til de tradisjonelle målingene. De skal gjøre det lettere å skille oppvarmingen som skyldes selve El Niño fra den langsiktige oppvarmingen av tropiske havområder.
Flom ett sted – tørke et annet
Konsekvensene av El Niño er mest forutsigbare i og rundt tropene. Når de varme havområdene og regnbeltene flytter seg østover over Stillehavet, kan områder som Indonesia og deler av Australia oppleve mindre nedbør og økt tørkerisiko. Andre områder, blant annet deler av Sør-Amerika og det sørlige USA, kan få mer nedbør enn normalt.
Også marine økosystemer kan påvirkes kraftig. Når oppstrømningen av kaldt og næringsrikt vann utenfor Sør-Amerika svekkes, reduseres tilførselen av næringsstoffer til overflatevannet. Det kan ramme planktonproduksjonen og deretter fisk, sjøfugl og andre arter høyere i næringskjeden.
En kraftig El Niño påvirker dessuten den globale middeltemperaturen. Under La Niña lagres mer varme i havet, mens El Niño bidrar til at mer av denne varmen overføres til atmosfæren. Fenomenet skaper ikke den langsiktige globale oppvarmingen, men kommer på toppen av den menneskeskapte klimaendringen og kan derfor bidra til særlig høye globale temperaturer.
Hva betyr dette for Norge?
For Norge er bildet langt mindre entydig. Stillehavet ligger tusenvis av kilometer unna, og El Niño styrer ikke norsk vintervær direkte. For at signalet skal nå Nord-Europa, må endringene i tropene påvirke den globale atmosfæriske sirkulasjonen, som igjen må påvirke lavtrykkene og jetstrømmen over Nord-Atlanteren.
På denne avstanden møter El Niño konkurranse fra en rekke andre klimafaktorer. Temperaturene i Nord-Atlanteren, havisen i Arktis, snøforhold over kontinentene og variasjoner i den nordatlantiske atmosfæren kan alle få stor betydning.
Derfor er sesongprognoser for Europa betydelig mindre sikre enn prognosene for mange tropiske områder. ECMWF understreker at påvirkningen fra El Niño på Europa skjer gjennom flere mellomledd, og at sesongprognoser her har lavere treffsikkerhet enn i tropene og Nord-Amerika.
Historiske data viser likevel enkelte mønstre. El Niño kan bidra til mer urolig, mildt og fuktig vær i deler av Nordvest-Europa tidlig på vinteren, mens seinvinteren i enkelte El Niño-år har hatt større tendens til kaldere og roligere vær. Det britiske meteorologiske instituttet Met Office peker på nettopp denne muligheten for Storbritannia og Nord-Europa, men understreker samtidig at El Niño bare er én av mange faktorer.
Det betyr at det foreløpig ikke finnes grunnlag for å slå fast at Norge får en spesielt varm, kald, våt eller snørik vinter på grunn av El Niño.
Signal om varme over Europa
De ferskeste europeiske sesongprognosene gir likevel noen signaler. Copernicus Climate Change Service meldte i august at temperaturer godt over normalen var mer sannsynlige over store deler av Europa gjennom den kommende perioden. Signalet var svakere lengst nord og øst på kontinentet. For nedbør var det tegn til en våtere høst i sørlige og vestlige deler av Europa, men Copernicus understreket at usikkerheten er større her enn i tropiske områder.
For Norge betyr det at utviklingen bør følges nøye gjennom høsten, men ikke at én bestemt vintertype allerede er bestemt.
Det som nå synes langt sikrere, er selve utviklingen i Stillehavet. El Niño er etablert, havet fortsetter å være svært varmt, og både WMO og NOAA forventer ytterligere styrking mot slutten av 2026.
Hvor kraftig avtrykket blir på norsk vær, vil først bli klarere når vinterens sirkulasjonsmønster over Nord-Atlanteren begynner å falle på plass.
