Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Ulven som ble skutt i Sør-Fron i juli, var en innvandrer fra Finland eller Russland og ble vurdert som genetisk viktig for den skandinaviske ulvebestanden. Nå viser undersøkelsene at den unge hannulven ikke hadde tegn til sykdom.
Hannulven V1265+ ble skutt i Sør-Fron kommune 20. juli etter at den hadde tatt sau i flere områder. Før den ble felt, hadde forvaltningen fulgt ulven tett nettopp fordi den representerte nytt genetisk materiale utenfra den skandinaviske ulvebestanden.
Ulven var gjennom DNA-analyser identifisert som en immigrant fra Finland eller Russland. Da dette ble kjent, ble søknader om skadefelling først avslått av hensyn til ulvens genetiske verdi. Likevel endte ferden i Gudbrandsdalen med at ulven ble skutt etter beslutning fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Kunne tilføre nytt genetisk materiale
Innvandrende ulver fra den finsk-russiske bestanden er viktige fordi de kan bringe nye gener inn i den skandinaviske ulvebestanden dersom de etablerer seg og får avkom.
V1265+ hadde bare vært kjent i Norge i litt over en måned da den ble skutt og drept. Den ble første gang identifisert i Oppdal og Midtre Gauldal i midten av juni. DNA fra spyttprøver viste at ulven hadde finsk-russisk opphav. Forvaltningen valgte derfor i første omgang å skjerme ulven mot skadefelling.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Samtidig fortsatte den å bevege seg sørover og ble knyttet til skader på sau. Få dager etter de første registreringene i Trøndelag ble den dokumentert rundt ni mil lenger sør, ved Mysusæter og Furusjøen i Sel og Nord-Fron. Senere krysset den Gudbrandsdalslågen og ble registrert på vestsiden i Gausdal. Der ble den DNA-identifisert flere ganger mellom 5. og 13. juli. Én uke senere var den død.
Skutt etter beslutning fra departementet
Den 20. juli ble ulven felt like over kommunegrensen til Sør-Fron. Rovdata opplyser at ulven ble skutt i brystet og trolig døde momentant. Undersøkelsene etter fellingen viser at hannulven veide 45,9 kilo. Kroppslengden, målt fra bakerste nakkevirvel til haleroten, var 101 centimeter. Alderen er ennå ikke endelig bestemt gjennom tannundersøkelser, men Rovdata antar at den var mellom ett og to år gammel.
Ingen tegn til sykdom
Det ble ikke funnet skader utover skuddet som drepte ulven.
– Indre organer var normale og viste ingen tegn til sykdom. Hannulven hadde normal vekt, men fremsto likevel litt mager, som er i tråd med at denne ulven trolig har vært på farten en stund, sier Frode Holmstrøm, overingeniør i Rovdata.
Mageinnholdet var begrenset og bestod hovedsakelig av brusk, bein og noe ull fra sau eller lam.
Rovdata har tatt prøver av blant annet muskel, nyre, lever, mage og testikler. Også skallen og tennene er tatt vare på til forskningsformål.
35 prøver ble hasteanalysert
Forvaltningen fulgte ulvens bevegelser tett gjennom DNA-prøver.
Mellom 15. juni og 20. juli ble til sammen 35 spyttprøver hasteanalysert ved NINAGEN i Trondheim. Prøvene var samlet inn i forbindelse med skader på sau. Til slutt ble også vevsprøven fra den døde ulven analysert.
Ifølge Rovdata varierte tiden fra prøvene ble samlet inn til resultatene lå i Rovbase fra to til seks dager. Gjennomsnittet var 3,3 dager. Selve laboratoriearbeidet kan gå betydelig raskere.
– For spytt- eller hårprøver som skal hasteanalyseres tar det vanligvis mellom 20 og 30 timer fra Rovdata mottar prøven til analyseresultatet er klart i Rovbase, sier seniorforsker Øystein Flagstad.
