Etter at Høyesterett avsa dom i saken om dumping av grupeavfall i Førdefjorden, skylder staten og øvrige saksøkte 10 milloner kroner til miljøbevegelsen
Høyesterett har forkastet statens anke i Førdefjord-saken. Dommen inneholder også et tall som viser hva attenårig rettsstrid kan koste den som taper.
Høyesterett forkastet onsdag statens anke i den mangeårige striden om gruvedumping i Førdefjorden. I tillegg til selve dommen om sjødeponiet, har domstolen også avgjort hvem som skal betale for selve rettsprosessen – og summene er betydelige.
I domsslutningen fra Høyesterett heter det at staten, ved Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, sammen med Engebø Rutile and Garnet AS og Norsk Industri, skal betale sakskostnadene for behandlingen i Høyesterett. Beløpet er 3 412 920 kroner, og skal betales i fellesskap til Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund. Fristen er to uker fra dommen er forkynt.
Ansvaret er solidarisk mellom de tapende partene. Det betyr at staten, gruveselskapet og næringsorganisasjonen står samlet ansvarlig for hele beløpet – uavhengig av hvordan de eventuelt fordeler kostnaden mellom seg internt.
Også tingretten kostet flesk
Domsslutningen omfatter ikke bare behandlingen i Høyesterett. Også sakskostnadene for tingretten er avgjort i samme dom. Her er det staten alene, ved Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, som er dømt til å betale. Beløpet er 6 475 000 kroner, også dette til Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund i fellesskap, og med samme frist på to uker fra forkynnelse.
Til sammen innebærer de to postene at staten og medparter må betale nesten ti millioner kroner i sakskostnader til miljøorganisasjonene som følge av Høyesteretts avgjørelse.
Lang vei til endelig dom
Førdefjord-saken har gått gjennom flere rettsinstanser før den endte i Høyesterett. Tingretten behandlet saken først, før den ble anket videre i rettssystemet. Når Høyesterett nå har forkastet statens anke, betyr det at de tidligere avgjørelsene i miljøorganisasjonenes favør står fast, og at staten samtidig blir sittende med ansvaret for kostnadene som har løpt gjennom hele prosessen. Dommen nå kan ikke ankes videre i norsk rett, og blir rettskraftig.
At sakskostnadene for tingretten først blir avgjort endelig i forbindelse med Høyesteretts dom, viser hvor sammenvevd de ulike rettsrundene har vært. Partene har måttet vente på den øverste domstolens konklusjon før alle de økonomiske mellomværende kunne gjøres opp.
Solidaransvar for de tapende partene
Formuleringen «én for alle og alle for én» i domsslutningen er et juridisk prinsipp som innebærer at kreditor, i dette tilfellet Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund, kan kreve hele beløpet fra hvem som helst av de dømte partene. Det er dermed opp til staten, Engebø Rutile and Garnet AS og Norsk Industri å fordele kostnaden mellom seg, dersom de ønsker det.
For miljøorganisasjonene betyr avgjørelsen at de får dekket utgiftene til en rettsprosess som har pågått i flere år og gått gjennom flere instanser. Kostnadene ved å føre en sak gjennom hele rettssystemet, fra tingrett til Høyesterett, kan bli svært høye, og avgjørelsen om sakskostnader er derfor ofte nesten like viktig for de involverte partene som selve hovedspørsmålet i saken.
