Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Fremmede arter fra fjerne farvann har nådd norskekysten i 2024. Det kan skape utfordringer for stedegne arter.
Tre nye arter ble registrert i 2024 – og ekspertene advarer om at flere kan komme.
Dørstokkarter etablerer seg i Norge
Norske kystområder har de siste årene blitt invadert av flere såkalte dørstokkarter – arter som gradvis etablerer seg i ny natur. Havforsker Vivian Husa peker på at dette kun er starten.
– Det er kun snakk om tid før de neste dørstokkartene blir registrert langs kysten, sier Husa.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Blant nykommerne i 2024 finner vi sjøpungen Perophora japonica fra det nordlige Stillehavet, muslingen Rangia cuneata fra Mexicogulfen og anemonen Diadumene lineata (bildet), også fra Stillehavsområdet. Disse artene har nå gjort seg bemerket i våre farvann, og hver av dem bærer med seg unike utfordringer.
Sjøpungen sprer seg raskt
Perophora japonica, opprinnelig hjemmehørende i Stillehavet, er observert sør for Egersund. Denne lille skapningen, som danner kolonier med gule stjerneformede skudd, kan raskt danne nye kolonier andre steder.
– Hver sjøpung er mindre enn én centimeter, men de er veldig tallrike. I England ser vi at de har spredd seg over flere områder, forklarer Husa.
Sjøpungen har allerede markert seg i andre europeiske farvann, og ekspertene følger nøye med på dens utbredelse i Norge.
Musling fra Mexicogulfen i store mengder
Muslingen Rangia cuneata ble først oppdaget i Europa i 2006, og nå er den funnet i store mengder i Frierfjorden og Voldsfjorden.
– De største skjellene var nok rundt fem år, og vi fant alle årsklasser nedover, sier Husa til instituttets egen nettside.
Til tross for at muslingen antas å tilpasse seg beskyttede brakkvannsområder, anser Artsdatabanken dens økologiske risiko som lav. Likevel kan dens tilstedeværelse utfordre balansen i lokale økosystemer.
Anemonen har festet grepet i Oslofjorden
Anemonen Diadumene lineata, som tidligere kun har vært observert ved Egersund og Fornebu, er nå oppdaget i store mengder på bryggene ved Malmøya i Indre Oslofjord.
– Denne fant vi ganske mye av på bryggene i to småbåthavner på Malmøya i Indre Oslofjord, sier Husa.
Anemonen trives i artsfattige områder påvirket av ferskvann og kan raskt etablere seg i slike miljøer.
Trusselen fra båttransport
De fleste fremmede arter kommer til Norge som haikere på undersiden av båter. Groe på båtskrog, snarere enn ballastvann, utgjør nå den største trusselen for spredning av marine arter.
– Havnespy, lærsekkdyr, djevletunge og flere nye mosdyr som er oppdaget de siste årene, har trolig kommet til Norge som groe på en båt, sier Husa.
Konsekvensene kan bli store for stedegne arter, særlig når de fremmede artene fortrenger lokale arter og endrer det biologiske mangfoldet.
Forskere ber nå om økt oppmerksomhet rundt rensingen av båtskrog for å begrense ytterligere spredning.
