Aldri før er det søkt om så mye penger til å reparere norsk natur. Selv med rekordstor støtte sier årets tall noe ubehagelig om hvor mye som står på spill.
Milliardpress på naturen møtes med rekordstor støtte: I år får 61 prosjekter 43,6 millioner kroner til å åpne bekker, restaurere myr, rydde kulturmark og fjerne fremmede arter. Samtidig har søknadssummen skutt i været.
Naturrestaurering får et kraftig løft i 2026. Miljødirektoratet har fordelt 43,6 millioner kroner til 61 prosjekter etter å ha mottatt 154 søknader med en samlet søknadssum på 111,7 millioner kroner.
Det viser både hvor stor interessen er for å reparere ødelagt natur, og hvor hard konkurransen om pengene har blitt. Kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og private tiltakshavere står bak søknadene, som favner alt fra myr og bekker til marine områder og kulturmark.
Kraftig hopp i interessen
Årets søknadsbunke er langt større enn i fjor. Søknadssummen har økt fra 38 millioner kroner i 2025 til 111,7 millioner kroner i år, noe som peker mot en markant vekst i etterspørselen etter støtte.
Omtrent en tredjedel av søknadene kom fra kommuner og fylkeskommuner, mens resten fordelte seg mellom privatpersoner og organisasjoner. At ordningen er blitt bedre kjent, ser ut til å ha fått flere til å løfte fram restaureringsprosjekter i sitt eget nærområde.
Pengene spres på flere naturtyper
Den største enkeltpotten i årets tildeling går til elver og bekker, som får 12,3 millioner kroner. Like bak følger myrrestaurering med 11,2 millioner kroner, mens 11,8 millioner kroner går til rydding av kulturmark for videre skjøtsel og til fjerning av fremmede invaderende arter.
Marine tiltak får 4,2 millioner kroner, mens 4 millioner kroner går til andre typer restaurering. Prosjektene spenner fra å fjerne veier og åpne bekker til å restaurere myrer og ta ut sitkagran i kystlynghei.
Dette skal naturen få tilbake
Naturrestaurering handler om å forbedre eller gjenopprette økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt. Ifølge Miljødirektoratet er det ikke lenger nok bare å verne naturen; mye av naturen som allerede er skadet, må også bygges opp igjen.
Slik restaurering kan gi flere gevinster samtidig. Direktoratet trekker fram bedre leveområder for arter, renere vann, mindre klimagassutslipp, bedre klimatilpasning, sterkere pollinering og naturområder som også er viktige for friluftsliv og folkehelse.
Et tydelig signal fra hele landet
Søknader kom inn for tiltak i alle naturtyper, noe som viser at behovet og engasjementet finnes over hele landet. Når både offentlige aktører, organisasjoner og private søker om penger til å reparere natur, tyder det på at naturrestaurering er i ferd med å bli en bredere folkebevegelse.
Samtidig forteller tallene en annen historie også: Selv med rekordutdeling er det langt flere som ønsker å sette i gang tiltak enn det er penger til. Det gjør årets tildeling til både et løft for naturen og en påminnelse om hvor stor oppgaven er.
Bekker åpnes og myrer får nytt liv
Noen av tiltakene som får støtte, er svært konkrete og synlige i landskapet. Bekker som tidligere er lagt i rør, kan åpnes igjen, grøftede myrer kan få vannet tilbake, og veier eller anlegg som forstyrrer naturen, kan fjernes.
Andre prosjekter er mer langvarige og krever oppfølging over tid, som restaurering av kulturmark og arbeid med å stanse fremmede arter. Felles for dem er at de skal gi naturen bedre vilkår der den i dag er presset eller skadet.
