Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet, har i flere år vært en markant stemme i debatten om landbrukets klimautslipp og behovet for å redusere kjøttforbruket i Norge.
Cottis påpeker at husdyrholdet står for to tredeler av landbrukets utslipp av klimagasser. Dette utgjør en betydelig del av Norges totale klimagassutslipp, og han argumenterer for at kutt her er nødvendig for å nå klimamålene.
Han hisset tirsdag 30. september på seg leder i bondelaget, Bjørn Gimming, som motsatte seg mye av det Cottis fremførte. Gimming uttalte blant annet at landbruket måtte produsere det forbrukerne etterspør, mens Cottis vil kutte kjøttproduksjon slik at arealer for fôrproduksjon heller skal brukes til produksjon av frukt og grønt.
Import av kraftfôr undergraver selvforsyning
Ifølge Cottis er halvparten av kraftfôret til norske husdyr importert, og mer enn 60 prosent av maten nordmenn spiser kommer fra utlandet. Han understreker at norske husdyr spiser omkring to millioner tonn kraftfôr årlig, hvor mye av råvarene kommer fra andre land. Dette kraftfôret består av ingredienser som kunne blitt brukt direkte som menneskemat.
Kraftfôr brukes selv til grasetetende dyr
Cottis utfordrer forestillingen om at norske drøvtyggere bare spiser gras. Han viser til at det nå brukes 2-3 kg korn per kg kjøtt fra sau og 3-5 kg korn til kjøtt fra storfe, selv om disse dyrene tradisjonelt har vært grasetetere. For kylling og gris er forholdet henholdsvis 2,5 kg og 3 kg korn per kg kjøtt.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Ti-gangen for plantemat
En av Cottis’ hovedargumenter er det han kaller «10-gangen»: «Vi får 10 ganger så mye mat fra et jorde om vi dyrker planter som vi sjøl kan spise enn om vi dyrker planter som vi gir til dyra før vi spiser mjølk og kjøtt». Dette effektivitetstapet mener han er uholdbart i en verden med økende matusikkerhet.
Arealbruk og matpotensial
Cottis viser til at Norge har 10 millioner dekar dyrket jord, hvor 5,5 millioner dekar kan brukes til å dyrke menneskemat direkte. I dag brukes kun en liten del til direkte matproduksjon for mennesker, mens resten går til husdyrfôr. Han argumenterer for at en omlegging kunne økt norsk matproduksjon betraktelig.
Selvforsyning med plantebasert kost
Basert på NIBIO-rapporter argumenterer Cottis for at et 100 prosent plantebasert kosthold kunne dekke energibehov, protein og fett til Norges befolkning i 2050, forutsatt maksimale avlinger og optimal arealutnyttelse. Dette ville også dramatisk redusere avhengigheten av matimport.
Politiske virkemidler
Cottis peker på at dagens landbrukspolitikk støtter kjøttproduksjon gjennom subsidier og markedsføring. Han viser til at omkring 80 prosent av landbrukssubsidiene går til husdyrhold, mens opplysningskontorene bruker 79 millioner kroner årlig på å fremme egg og kjøtt, mot bare 19 millioner på frukt og grønt.
Klimakrisen krever handling
For Cottis handler dette ikke bare om optimalisering, men om overlevelse i en verden med klimaendringer. Han advarer om at global oppvarming kan redusere matproduksjonen med 25-30 prosent mot 2050, samtidig som verden får to milliarder flere innbyggere. I denne situasjonen mener han Norge må ta ansvar ved å produsere mat mer effektivt.
