Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
De siste årene har det dukket opp stadig flere bilder og videoer av tamgriser som slippes løs i skog og utmark. Fenomenet blir gjerne presentert som dyrevennlig, naturlig og bærekraftig. Griser får utøve sin naturlige atferd, og forbrukerne får et inntrykk av at kjøttet kommer fra dyr som har levd et bedre liv. Men midt i begeistringen er det ett spørsmål som nesten ingen stiller: Hva betyr dette for naturen?
LEDER – fauna.no
Griser er ikke en naturlig del av norsk fauna. De er husdyr som er avlet fram gjennom tusenvis av år, og deres naturlige atferd er å grave, rote og vende opp jordsmonnet på jakt etter røtter, meitemark, larver og annen næring. Det er bra for grisen, men det betyr ikke nødvendigvis at det er bra for naturen. Tvert imot kan slik aktivitet endre vegetasjonen, skade sårbare planter og påvirke leveområdene til en rekke arter som er avhengige av et stabilt jordsmonn.
Likevel virker det som om dette nærmest er et ikke-tema i norsk naturforvaltning. Samtidig som myndighetene bruker store ressurser på å restaurere ødelagt natur, bekjempe fremmede arter og stanse tapet av biologisk mangfold, ser det ut til at tamgriser kan slippes ut i naturen uten at den samme kritiske vurderingen blir gjort.
Hvorfor er det slik? Har myndighetene tilstrekkelig kunnskap om hvilke konsekvenser denne driftsformen kan ha? Er naturverdiene godt nok kartlagt før slike områder tas i bruk? Og finnes det et regelverk som setter klare grenser der naturhensynet krever det?
Fauna.no mener disse spørsmålene fortjener langt større oppmerksomhet enn de får i dag. Dersom en gravemaskin vendte opp skogbunnen på samme måte som en flokk griser kan gjøre over tid, ville konsekvensene for naturen blitt grundig diskutert. Når det skjer gjennom husdyrhold, ser det derimot ut til at idyllen overskygger de økologiske spørsmålene. Det er en forskjell i behandlingen som er vanskelig å forstå.
Dette er ikke et angrep på bønder eller på ønsket om god dyrevelferd. Men god dyrevelferd kan ikke automatisk bety at naturhensynet kommer i andre rekke. Hvis tamgriser i utmark er forenlig med bevaring av biologisk mangfold, bør det kunne dokumenteres. Hvis ikke, må samfunnet være villig til å revurdere praksisen. Naturen kan ikke fortsette å være den parten som alltid forventes å tåle litt mer belastning, uten at noen stiller spørsmål.
