Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Havforskningsinstituttet anbefaler drastisk økning i kvoter for sjøpattedyr i 2025.
Alvorlige kutt i forskning og overvåkning vekker stor bekymring blant eksperter. Flere bestander er allerede kraftig redusert, og situasjonen kan forverres ytterligere.
Sjøpattedyrutvalget har nylig gitt sin tilslutning til Havforskningsinstituttets kvoteråd for 2025, og tallene vekker stor bekymring blant miljøvernere og forskere. Totalt anbefales det at nærmere 15.000 sjøpattedyr kan fangstes eller jaktes på neste år. Dette inkluderer 1.406 vågehval, 12.725 grønlandssel i Vestisen, 60 havert i Finnmark og 446 steinkobber fordelt på fylkesvise kvoter. Disse tallene representerer en betydelig økning sammenlignet med tidligere år og har utløst en debatt om bærekraften i norsk sjøpattedyrforvaltning.
Alvorlige konsekvenser
Årets rapport fra Sjøpattedyrutvalget avdekker at omfattende innsparinger og kostnadskutt hos Havforskningsinstituttet får alvorlige følger for forskning, overvåkning og forvaltning av flere viktige sjøpattedyrarter. Utvalget uttrykker stor bekymring for at overvåkningen av bestander som allerede regnes som datafattige nå utsettes for ytterligere kutt. Dette kan føre til at man mister verdifull informasjon om bestandenes tilstand og utvikling, noe som er avgjørende for en forsvarlig forvaltning.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
– Totaliteten av planlagte innsparingstiltak i Havforskningsinstituttet gir et dystert bilde av norsk sjøpattedyrforskning i 2025, spesielt sett i sammenheng med at menneskelige påvirkning av det marine miljøet er sterkt økende. Sjøpattedyrutvalgets anbefalinger i årets rapport retter seg hovedsakelig mot utfordringene relatert til manglende forskningsressurser, heter det i rapporten.
Manglende kunnskap om bestandenes tilstand
Utvalget påpeker at det er svært uheldig at visuelle hvaltellinger kuttes ut før et fullgodt alternativ er på plass. Dette vil få alvorlige konsekvenser for innsamling av data om utbredelse og tallrikhet for både vågehval og andre hvalarter. Uten denne informasjonen blir det vanskelig å vurdere bestandenes helsetilstand og fastsette bærekraftige kvoter.
Det anbefales også at det bevilges ressurser til å undersøke årsaken til den dramatiske nedgangen i den norske havertbestanden. Bestanden er nå nede på nesten 50% av det politisk vedtatte nivået på nasjonal basis, noe som vekker stor bekymring blant forskere og miljøvernorganisasjoner.
Bekymring for bifangst
Utvalget uttrykker også alvorlig bekymring for manglende kunnskap om bifangst av sjøpattedyr, spesielt nise, steinkobbe og havert, i fiskeriene. Dette er ikke bare et problem for artenes overlevelse, men kan også få økonomiske konsekvenser for norsk fiskerinæring. Kunnskapen om bifangst er blant annet viktig i forbindelse med kommende importrestriksjoner fra USA knyttet til MMPA-lovgivningen (Marine Mammal Protection Act).
Behov for økte ressurser
For å møte utfordringene anbefaler utvalget at det bevilges ressurser til å utvikle og implementere nye metoder for bestandsovervåkning. Dette inkluderer bruk av moderne teknologi som droner, satellittovervåkning og akustiske sensorer for å samle inn data om hvalenes bevegelser og atferd. Slike metoder kan potensielt gi mer nøyaktige og kostnadseffektive resultater enn tradisjonelle visuelle tellinger.
Utvalget understreker også viktigheten av internasjonalt samarbeid for å få en helhetlig forståelse av sjøpattedyrenes bevegelser og økosystemenes tilstand. Mange av artene beveger seg over store avstander og krysser landegrenser, noe som krever en koordinert innsats for effektiv overvåkning og forvaltning.
