Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
LEDER
Fire utenlandske turister er savnet utenfor Averøy. Årsaken er ennå ukjent. Men tragedien retter søkelyset mot et regelverk som gjør det enklere å sende uerfarne gjester alene på sjøen enn å la en lokalkjent båteier følge dem.
Fire utenlandske turister er savnet etter at fiskebåten deres ikke kom tilbake fredag kveld. Båten ble funnet av Kystvakten, mens dårlig vær lørdag kveld tvang letemannskapene til å avbryte søket midlertidig. [VG]
Vi vet foreløpig ikke hva som har skjedd. Vi vet ikke om båten var leid, om den kantret, eller om menneskelige, tekniske eller meteorologiske forhold utløste hendelsen. Derfor skal ingen late som om regelverket har forårsaket akkurat denne ulykken.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Men saken aktualiserer et grotesk paradoks norske myndigheter ikke lenger kan overse.
Strengest når hjelpen blir med
Når en båteier leier ut en fritidsbåt uten fører, stilles det ifølge Sjøfartsdirektoratet «ingen spesielle krav» til selve utleiebåten. Utleieren har ansvar etter produktkontrolloven, skal vurdere risiko og må gi nødvendig informasjon og opplæring. Men turistene kan i utgangspunktet sendes av gårde alene. [Sjøfartsdirektoratet]
Dersom den samme båteieren setter seg om bord for å vise gjestene de trygge rutene, følge med på været og hjelpe dem dersom noe går galt, endrer alt seg.
Da regnes turen som kommersiell passasjertransport. For en båt under 15 meter kreves blant annet D5L, fiskeskippersertifikat klasse C eller D6, sjømannslegeattest, sikkerhetskurs for sjøfolk, kurs i passasjer- og krisehåndtering og radiosertifikat. I tillegg kommer krav til fartøy, sikkerhetsstyring, utstyr og dokumentasjon. [Sjøfartsdirektoratet]
Båteieren har altså lov til å føre båten. Men idet han tar ansvar for turistene om bord, møter han en omfattende kravpakke fra yrkessjøfarten.
Dette er ikke bokstavelig talt det samme spesialsertifikatet som kreves på et tankskip. Men nivået og kurskravene er så omfattende at mange små utleiere og lokalkjente båteiere ikke har økonomi eller anledning til å oppfylle dem.
Resultatet kan bli at den personen som kjenner båten, skjærene, strømmen og været best, blir stående igjen på brygga.
Det er sikkerhetspolitikk stilt på hodet.
Myndighetene kjenner risikoen
Sjøfartsdirektoratet skriver selv at manglende kunnskap om båtliv og forholdene langs norskekysten har ført til mange ulykker blant utenlandske turister. Direktoratet peker også på at turister altfor ofte drar ut i dårlig vær og i båter som ikke er tilpasset forholdene.
Likevel gjør regelverket det vesentlig enklere å leie ut båten uten fører enn å sende med en kompetent, lokalkjent ledsager.
Det finnes ingen offentlig statistikk som beviser at sertifikatkravene har utløst den enkelte dødsulykken. Men myndighetene kan heller ikke gjemme seg bak manglende statistikk. Når regelverket gjør det dyrere og vanskeligere å ha kompetanse om bord, skaper det et åpenbart sikkerhetsproblem.
En lokalkjent fører kan avlyse turen, lese værskiftet, velge riktig lei, oppdage farlige bølger og handle straks dersom noen faller over bord. En brosjyre på engelsk kan aldri erstatte dette.
Sikkerhet og markedsvern
De strenge kravene er ikke bare et resultat av myndighetenes arbeid. Deler av reiselivsnæringen har selv engasjert seg i utformingen.
I sitt høringssvar om 12-passasjerforskriften skrev NHO Reiseliv at usertifiserte båtførere senker sikkerheten og samtidig «ødelegger for mere seriøse aktører, som betaler dyrt» for utdanningen. [NHO Reiseliv]
Dermed ble også konkurransehensynet uttrykkelig trukket inn: De som har betalt for omfattende sertifikater, skal ikke måtte konkurrere med rimeligere aktører.
Sikkerhet er et legitimt krav. Men myndighetene må vokte seg for regler som samtidig fungerer som markedsvern for etablerte selskaper. Når aktører som allerede har sertifikater, båter og betalingssterke kunder får påvirke terskelen for å slippe andre til, må samfunnet spørre hvem regelverket egentlig beskytter.
NHO Reiseliv påpekte samtidig at deler av kursene var lite relevante for små fiskebåter, og foreslo et eget, tilpasset kurs for fiskeguider på båter under ti meter med maksimalt åtte passasjerer. Det forslaget peker i riktig retning.
Lag en lokal førerordning
Fauna.no mener ikke at hvem som helst skal kunne ta betalende passasjerer med på sjøen uten krav. Løsningen er heller ikke å avskaffe sikkerhetsopplæring.
Løsningen er et risikobasert sertifikat for lokale turistbåtførere: praktisk prøve, førstehjelp, sjøredning, VHF, værforståelse og dokumentert kunnskap om båten og farvannet. Sertifikatet kan begrenses til små båter, få passasjerer, bestemte områder og fastsatte vær- og lysforhold.
Samtidig må utleiebåter ha reelle krav til sporing, kommunikasjonsutstyr, flyteutstyr, turregistrering og oppfølging. Reglene må belønne at en kompetent person blir med – ikke gjøre fraværet av kompetanse til den enkleste løsningen.
Sjøfartsdirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet må nå undersøke om dagens skarpe skille mellom ubemannet utleie og bemannet tur faktisk redder liv. De må også kartlegge hvor ofte båteiere lar være å følge turistene fordi sertifikat- og kurskravene er for omfattende.
En regel som gjør det enklere å sende uerfarne turister alene på havet enn å la en lokalkjent båteier passe på dem, er ikke streng.
Den er farlig.
