Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
I ei uke i januar 2025 samarbeidet en gruppe jegere i Eidskog om å spore opp og felle ulv. Nå har Romerike og Glåmdal tingrett dømt ti av dem til fengselsstraffer og livsvarig tap av jaktrett for flere.
Tingrett har dømt ti personer for ulovlig jakt på ulv, forsøk på jakt på gaupe og en rekke brudd på våpenloven. Dommen fra Romerike og Glåmdal tingrett, avsagt 10. september 2026, omtaler saken som den mest alvorlige faunakriminalitetssaken som noen gang er ført for en norsk domstol.
Straffene spenner fra 90 dager til ett år og seks måneder ubetinget fengsel. Ni av de ti mister retten til jakt, felling og fangst i fem år eller for alltid. Retten har også besluttet å inndra flere våpen og GPS-enheter som ble brukt under jakten.
En koordinert jakt over ei uke
Ifølge dommen samarbeidet flere av de tiltalte om å spore, forfølge og til slutt felle to ulver i Eidskog kommune i perioden 31. desember 2024 til 7. januar 2025. Ulveparet – en hann og ei tispe – hadde nylig etablert seg i området.
Gruppen brukte viltkameraer, GPS-sporing og jaktradio for å følge dyrenes bevegelser. Retten beskriver hvordan deltakerne fordelte seg på poster i terrenget mens andre fulgte spor, og hvordan de omtalte ulvene med kodeordet «skabbrev» i telefonsamtaler som politiet avlyttet.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
- I januar felte en av de domfelte hannulven. Dagen etter felte en annen tispa. Retten legger til grunn at begge ulvene tilhørte den naturlige norsk-svenske ulvebestanden, og viser til DNA-analyser fra Norsk institutt for naturforskning og et universitet i København som utelukker at dyrene var hybrider mellom ulv og hund.
To av de domfelte samarbeidet også om forsøk på å felle en gaupe i samme tidsrom, uten å lykkes.
Ikke dømt for organisert kriminalitet
De ti ble i utgangspunktet tiltalt for å ha operert som en organisert kriminell gruppe, noe som ville gitt strengere strafferamme. På dette punktet var retten delt. Meddommerne mente kontakten mellom de tiltalte var for løs og tilfeldig til å oppfylle lovens krav, mens rettens leder mente det forelå et fast samarbeid over lang tid. Meddommernes syn ble avgjørende, slik at ingen av de tiltalte dømmes for organisert kriminalitet.
Flere av de tiltalte ble også frifunnet for enkelte av våpensiktelsene, blant annet der retten ikke kunne se helt bort fra forklaringer om at våpen var tatt fram for rengjøring eller annen lovlig bruk i det aktuelle tidsrommet.
Den mest alvorlige faunakrimaken i Norge
I domspremissene skriver retten at ulovlig jakt på ulv sjelden blir oppdaget, fordi den skjer i skjulte områder uten vitner. Nettopp derfor mener retten at straffene må virke avskrekkende.
Retten peker også på at ulvebestanden i Norge er under press. Ifølge Økokrims egen kartlegging var det registrert mellom 57 og 64 ulver i Norge i mars 2025. Målet om årlige ulvekull ble ikke nådd i overvåkningssesongen 2025–2026 – for første gang på elleve år.
Dommen er ikke rettskraftig. De domfelte har frist til 5. oktober 2026 med å anke til lagmannsretten.
I en egen artikkel går Fauna.no gjennom hva hver av de ti ble dømt for, hva de ble frifunnet for, og hvilken straff den enkelte fikk.
– Økokrim er fornøyd med at tingretten er enig i at ulovlig jakt på fredet rovvilt er alvorlig miljøkriminalitet, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim i en kommentar til dommen, overfor NTB.
– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Konsekvensen av ulovlig jakt på fredet rovvilt kan derfor være svært alvorlig, sier han til NTB.
