Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Vågehvalfangsten i 2024 endte med historisk lave tall, og forflytning av hvalene østover skaper betydelige utfordringer. Samtidig øker interessen for å utvikle nye metoder for overvåking av bestanden.
Vågehvalfangsten i 2024 var den laveste registrert siden 1996, med kun 415 dyr fanget i norske fangstområder. Dette er en drastisk nedgang sammenlignet med de siste årenes gjennomsnitt på 537 dyr. Ifølge Hiroko Solvang, som har fulgt fangstsesongen nøye, skyldes nedgangen både en forflytning av vågehvalbestanden mot øst og mangel på tilgang til russiske fangstområder.
Hovedtyngden av årets fangst ble tatt i Øst-Finnmark og Varangerområdet (EB), som utgjorde 65 prosent av hele fangsten. Tidligere dominerende områder som Svalbard sto i år for kun 17 prosent, en betydelig reduksjon fra tidligere år.
Russiske områder
En av hovedutfordringene for norske fangstfolk er at vågehvalen i økende grad har forflyttet seg inn i områder som ligger utenfor Norges økonomiske sone. Dette gjelder særlig russiske farvann i Barentshavet, hvor norske fartøy ikke har fangstadgang. Den internasjonale situasjonen gjør dette til en stadig større barriere for fangstnæringen.
– Vågehvalens økte utbredelse i østlige områder kompliserer situasjonen for norske fangere. Mangelen på internasjonalt samarbeid og adgang til russisk økonomisk sone setter begrensninger for årets fangstresultater, forklarer Solvang.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Færre båter
Til tross for utfordringene, var det 12 båter som meldte seg på årets fangstsesong, hvorav 11 faktisk dro ut. Dette er en liten økning fra fjoråret, men antallet deltakende båter har falt kraftig siden tusenårsskiftet. Samtidig øker intensiteten blant de som deltar – med færre båter som står for en stadig større andel av fangsten.
De fem mest produktive båtene sto for hele 78 prosent av fangsten i 2024. Likevel sank gjennomsnittlig fangst per båt betydelig fra 56 dyr i 2023 til 38 dyr i år.
Fremtiden for vågehvalfangst
Med en totalkvote på 1.157 vågehval for 2024, var restkvoten ved årets slutt hele 249 dyr. Denne akkumuleringen av ubrukte kvoter har blitt et diskusjonstema blant forskere og næringsaktører, som frykter at store restkvoter kan gi opphav til uforsvarlig høye kvoter i fremtiden.
I tillegg understreker eksperter viktigheten av å utvikle nye metoder for å kartlegge vågehvalbestanden. CKMR-metoden (Close-Kin Mark-Recapture), som estimerer bestandsstørrelser ved hjelp av genetiske analyser av slektskap, trekkes frem som en lovende fremtidig løsning. Hiroko Solvang bemerker også at gjennomsnittlig spekktykkelse for vågehval i 2024 har økt, noe som kan indikere endringer i hvalens beitevaner. Det går fram av sjøpattedyrrådets nylige konklusjoner.
Forskerne ser et behov for å modernisere overvåkingsmetodene for vågehval for å kunne opprettholde en bærekraftig forvaltning. Dette inkluderer både visuelle tellinger og genetiske analyser.
Internasjonalt samarbeid
Mangelen på tilgang til russiske områder og begrenset internasjonalt samarbeid setter norsk vågehvalfangst under press. Eksperter understreker behovet for å forhandle frem nye løsninger for å dekke hele bestandsområdet, samt harmonisere regelverk mellom internasjonale aktører som IUCN og CITES. Uten slike tiltak vil norsk vågehvalfangst fortsette å møte store utfordringer, der både bærekraft og økonomisk levedyktighet står på spill, heter det fra sjøpattedyrforskerne.
