Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Selbestandene langs norskekysten møter nye utfordringer: Manglende data, russiske samarbeidsproblemer og drastiske kvotekutt kan påvirke fremtiden for norsk selfangst.
Norge har i mange år hatt strenge reguleringer for selfangst, men situasjonen er nå mer komplisert enn noensinne. For grønlandssel i Vesterisen blir kvoten i 2025 satt til 12.725 dyr, et tall som inkluderer «carry-over» fra fangstutbyttet i 2024. Samtidig har Havforskningsinstituttet anbefalt fangststopp i Østisen, grunnet manglende samarbeid med Russland og usikkerhet i bestanden.
At Russland trekker seg fra forskningssamarbeidet, skaper store utfordringer for arbeidet med bestandstallene. Dette gjør det svært krevende å få pålitelige data, går det fram av Sjøpattedyrrådets ferske rapport.
Havertbestand på kritisk nivå
Tellinger utført i oktober og november avdekker en svært bekymringsfull situasjon for haverten, spesielt i Nord-Norge og på kysten av Trøndelag. Produksjonen av havertunger ligger langt under målnivået, og det foreslås full stopp i jakt i flere forvaltningsområder.
Nedgangen i havertbestandene må granskes nøye. Særlig bør det undersøkes hvor mye bifangst i fiskeriene bidrar til tilbakegangen, heter det. For 2025 vil kun Finnmark ha en kvote på 60 havert, mens resten av landet står uten tillatelse til jakt.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Positive tendenser
I kontrast til haverten er utviklingen for steinkobbe mer optimistisk. Nye tellinger viser at bestanden nærmer seg forvaltningsmålene i flere områder, spesielt i Vestfold, Telemark og Viken. Dette har resultert i justerte kvoter for 2025.
Totalt er det satt en kvote på 446 steinkobber, med fylkesvise variasjoner. For eksempel er det foreslått en kvote på 52 dyr i Østfold og 50 dyr i Rogaland.
Hva skjer videre med selfangsten i Norge?
Selv om Norge tar grep for bærekraftig forvaltning av selbestandene, står flere spørsmål ubesvart. Hvordan skal forskerne håndtere manglende ressurser til datainnsamling? Og hva blir konsekvensene av Russlands uvilje til samarbeid om Østisens selbestand? Alt dette kan få stor betydning for fremtidens fangstpolitikk.
Havforskningsinstituttet fortsetter å anbefale nulluttak av klappmyss, samt streng overvåking av data for havert og steinkobbe. Nye metoder, som droner og DNA-analyser, kan bli nøkkelen til å forstå bestandene bedre og sikre deres fremtidige levedyktighet.
Kampen for bærekraftige bestander
Selfangst har lenge vært en kontroversiell del av norsk fiskerinæring, men også en viktig tradisjon. Nå kreves det bedre data, internasjonalt samarbeid og bærekraftige reguleringer for å sikre at artene kan overleve i et økosystem stadig preget av klimaendringer og menneskelig påvirkning. Det bekymrer forskerne at det er færre midler til forvaltning av sjøpattedyr.
