Tidenes største merkestudie av makrellstørje viser at den legendariske tunfisken vandrer og beiter over hele Nord-Atlanteren. Norske havforskere er både stolte og tydelige på at funnene fyller store kunnskapshull.
Makrellstørja bryr seg ikke om grenser på kartet. Den nye studien, som beskrives som tidenes største merkestudie av arten, viser at fisken vandrer og beiter over hele Nord-Atlanteren gjennom mesteparten av året og størstedelen av livet, selv om den i hovedsak fiskes i Middelhavet under gyteperioden. Den legendariske tunfisken blir dermed beskrevet som en fisk som opererer i hele Atlanterhavet.
– Selv om makrellstørja i hovedsak fiskes i Middelhavet under gyteperioden, vandrer og beiter den utover hele Nord-Atlanteren gjennom mesteparten av året og størstedelen av livet. Den er en internasjonal spiller, sier havforsker Leif Nøttestad.
Han er medforfatter av den internasjonale vitenskapelige artikkelen, som er rykende fersk fra det høyt anerkjente tidsskriftet PNAS. Der har forskere fra fem land sammenlignet data fra over 1700 makrellstørjer, merket elektronisk gjennom 30 år i USA, Canada, Norge, Kanariøyene og Irland.
Ung makrellstørje på «dannelsesreise»
Merkestudien avslører at makrellstørja gjør flere hittil udokumenterte krumspring. Yngre fisk kan krysse Atlanterhavet for å blande seg med «søskenbarna» i den vestlige bestanden utenfor USA og Canada. Dermed viser dataene at det er langt mer bevegelse mellom områdene enn det man tidligere har hatt dokumentasjon på.
Samtidig peker forskerne på at det fortsatt er tydelige skiller mellom østlig og vestlig makrellstørje. Strengere minstemål og langt mindre fiskeri på nordamerikansk side gjør at østlig makrellstørje i praksis kan nyte godt av et slags vern der.
– Fordi det lenge har vært strengere minstemål og langt mindre fiskeri på nordamerikansk side, kan østlig makrellstørje i praksis nyte godt av et slags vern der, forklarer Leif Nøttestad.
Forskerne skriver at dette kan ha bidratt i den internasjonale, vellykka gjenoppbygginga av den østlige bestanden.
Gigantene søker norskekysten
Det er de største makrellstørjene på 200–500 kilo som tar turen til Norge hvert sommerhalvår, etter gytingen i Middelhavet. Havforskerne ser få tegn til at disse store fiskene krysser 45-graderen til Amerika, selv om de kan ha gjort det tidligere i livet.
– Vi ser få tegn til at disse fiskene krysser 45-graderen til Amerika, selv om de kan ha gjort det tidligere i livet, sier havforsker Keno Ferter, som har ledet det norske merkeprosjektet siden 2018.
Fiskene som er merket i norske farvann, følger en ganske standard rute. Etter oppfeiting langs norskekysten vandrer de ut i midten av Atlanteren eller ved Kanariøyene for å beite gjennom vinteren. I mai samler de seg i Middelhavet for å gyte, før de svømmer raskt nordover til Norge igjen fra juni–juli. Data fra fisk merket i Irland og ved Kanariøyene viser det samme mønsteret, med sterk tilhørighet til østsiden av Atlanteren og gyteområdene i Middelhavet.
– Alt tyder på at det først og fremst er yngre fisk som kan ta seg dannelsesreiser ut i verden. Men vi vet ikke hvor stor del av bestanden som gjør dette, sier Leif Nøttestad, som uttaler seg til websiden for Havforskningsinstituttet.
Middelhavet: lett å fiske, krevende å forvalte
Nesten alt fiske på østlig makrellstørje foregår i Middelhavet. Hvordan dette fisket skjer, har stor betydning for hvordan størja fordeler seg over hele Atlanterhavet.
– Det er viktig at forvaltningen er bevisst betydningen av fiskeriet i Middelhavet. Å fiske på gyteansamlingene der er nesten som å gå på supermarkedet sammenlignet med å fiske i Norge, sier Nøttestad.
Han peker på at et overfiske i Middelhavet av de store og mest lukrative fiskene raskt vil merkes i norske farvann.
– Et eventuelt overfiske i Middelhavet av de store og mest lukrative fiskene, vil aller først ramme den gruppen av fisk som vandrer til norske farvann. Derfor er det viktig å opprettholde et strengt forvaltningsregime, så vi sørger for et bærekraftig makrellstørjefiske også i fremtiden, fortsetter han.
Stolthet over å tette kunnskapshull
De siste årene har norskmerket makrellstørje endt opp både i oppsamlingsmerder i Middelhavet og på en japansk linebåt som fisket vest av Irland. For forskerne bak det norske merkeprosjektet gir dette verdifull innsikt i både fiskens vandringer og hvordan fiskeriet skjer i praksis.
– Det er utrolig hvor mye ny kunnskap vi får gjennom merkeprosjektet. Ikke bare om fiskene, men også om fiskeriet. Vi er stolte over å ha bidratt til å tette store kunnskapshull med viktig data om den delvis norske makrellstørja, sier Keno Ferter.
Neste steg i prosjektet er å ta i bruk merker som henger på fisken i to år i stedet for ett. Da kan forskerne se om atferden gjentar seg fra år til år, og lære mer om hvordan fisken blir beskattet.
