Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Fiskeskitt og fôrrester fra oppdrettsanlegg forsvinner ikke av seg selv.
Forskeren Signe Svensson har undersøkt om børstemarken kan bli bransjens miljøredning, men bare om avfallet fanges mens kvaliteten er høy. Sammen med havbrukselskapet Lerøy og Universitetet i Bergen jaktes det nå på et grønt gjennombrudd som kan endre norsk oppdrett – og kanskje fôrindustrien for alltid.
Forskeren ved Havforskningsinstituttet håper på et gjennombrudd med børstemark. Spørsmålet er om avfallet brukes før det mister verdien.
Vokser raskt på ferske pellets
Fiskeskitt og uspiste fôrrester samler seg under oppdrettsanlegg og kan skade livet på havbunnen. Signe Svensson har i doktorgradsarbeidet sitt studert børstemarken Ophryotrocha craigsmithi for å finne ut om den kan gjøre slam om til verdifull biomasse.
– Blandingen av fôrrester og avføring mister imidlertid næringsinnhold raskt, og det vi fant under merdene, var mest slam av ganske lav kvalitet. Det klarer ikke børstemarken å omdanne effektivt, sier Signe Svensson.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Hva med å samle opp dritten?
Løsningen kan være å samle fiskeavfallet mens det fortsatt er ferskt, og bruke det til å ale opp børstemark et annet sted enn under merdene. Feltarbeidet til Svensson har vist at børstemarken trives best når den får servert proteiner av god kvalitet – og det kan være vurderingen oppdrettsbransjen må ta med inn i fremtiden.
– At det var mindre børstemark under oppdrettsanleggene enn vi hadde trodd, kan også tale for en slik løsning, sier Signe Svensson.
Lager omega-3 fra bunnen
En helt spesiell egenskap har gjort børstemarken ekstra spennende som forskningsobjekt: Den lager flerumettede marine fettsyrer, som marint omega-3, helt fra grunnen av, noe verken laksen eller mange andre arter klarer.
– Det mest interessante er at den er i stand til å lage langkjedete, flerumettete marine fettsyrer – som marint omega-3 – helt fra bunnen. Slike fettsyrer har positive helseeffekter for både fisk og mennesker, sier Signe Svensson.
Kan bli fremtidig fôringrediens
Fôrindustrien har stor interesse for alternativer til marint råstoff, og børstemark kan gi ettertraktede omega-3-kilder. Foreløpig sier lovverket nei til å bruke børstemark fôret opp på slam som fôringrediens, men andre arter brukes allerede i fôrindustrien.
– Det gjør at børstemark kan være interessant for fôrindustrien. Men det er langt fram, og det gjenstår mye forskning, ikke minst på mattrygghet. I dag sier lovverket nei til å bruke børstemark fôret på slam som fôringrediens, sier Signe Svensson.
Tilpasningsdyktig skapning
Svensson har avdekket flere overraskende trekk ved børstemarken: Den har to kjønn, blir tidlig kjønnsmoden, og lever opptil 15 uker. Arten kan dermed tilpasse seg raske skiftninger i miljøet og har potensial til å bli dominerende på havbunnen.
Reodor Felgen-løsning
Under forsøkene har Svensson laget feller med egen mekanisme i plastbokser for å fange børstemark til forskningen sin. Det fungerte, men arten etablerte seg kun under ett av tre anlegg – igjen peker funnene på at kvaliteten på fôret og avfallet har stor betydning.
– Det som likevel er litt overraskende, er at børstemarken bare etablerte seg godt under ett av de tre anleggene vi undersøkte. Hvorfor den trives noen steder og ikke andre, er noe vi må forske mer på, men forskningen vår viser altså at kvaliteten på avfallet har stor betydning, og at børstemarken foretrekker ferske pellets, sier Signe Svensson i en sak hos Havforskningsinstituttet.
