Utslipp fra oppdrettsanlegg gir tydelige helseskader på koraller og svamper i nærområdet. Nå har forskere utviklet metoder for å overvåke tilstanden og gi råd om bedre plassering av anlegg.
Havforskere har undersøkt havbunnen rundt sju oppdrettslokaliteter i Møre og Romsdal og Nordland, der oppdrettsanlegg ofte ligger tett på dypvannskorallrev og svamphager. Resultatene viser at utslipp som næringssalter, spillfôr, fiskeavføring og legemidler har negativ effekt på flere arter, både synlig utenpå og fysiologisk. Viftesvamp peker seg ut som spesielt følsom: mellom 10 og 600 meter fra anleggene fant forskerne nedbrutt vev, cellulært stress og klare tegn til påvirkning.
Sårbare nøkkelarter
Tidligere studier og det nye prosjektet viser at øyekorall kan få svekket stoffskifte, redusert vekst og lavere energireserver av organisk oppdrettsavfall opptil én kilometer fra anlegg, mens blomkålkorall er påvirket opptil om lag 250 meter. Forsøk viser også at øyekorall-larver er svært følsomme for lusemidlene hydrogenperoksid og azametifos, med potensielt dødelige effekter opptil henholdsvis én kilometer og rundt 200 meter fra anlegg. Sjøtre og risengrynkorall viser moderat til høy følsomhet for akvakulturutslipp, noe som bekymrer forskerne fordi disse artene har viktige funksjoner som leveområder for andre arter og i karbonsyklusen.
Nye verktøy for helsesjekk
I rapporten fra Havforskningsinstituttet vurderes åtte metoder for å måle helsetilstand hos koraller og svamper, og to trekkes frem som særlig lovende. Visuell helsevurdering – der forskerne ser etter nakent skjelett, misfarging, arr og tentakkelaktivitet – ga raske og gode resultater for blant annet viftesvamp og risengrynkorall. Metoden lysosomal membranstabilitet, som måler stress i cellene gjennom lekkasje av fargestoff fra organeller, fungerte godt for flere arter og fanger opp biologiske stressreaksjoner før de blir synlige utenpå.
Forskerne peker også på at modellert sedimentasjon gir et bedre grunnlag for å vurdere risiko enn bare avstand til anlegg. Ved å kombinere kunnskap om strømforhold, sedimentmengder og helsedata hos artene kan man bedre unngå overlapp mellom sårbare koraller, svamper og nye oppdrettslokaliteter.
