Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Østmarkmusa kan virke som en harmløs gnager, men dens tilstedeværelse på Svalbard åpner for alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser.
Forskere advarer mot parasitter som kan påvirke både dyreliv og mennesker. I en rapport fra 2003 ble det diskutert å bruke helikopter mot østmarkmusa på Svaldard.
En uventet gjest
Østmarkmusa, kjent for sitt naturlige habitat i det sørlige Finland og deler av Russland, har over tid funnet veien til Svalbard. Funnet første gang på 1960-tallet i Longyearbyen, har denne arten etablert seg langs strekningen fra Longyearbyen til Barentsburg. Den trives godt i frodige områder nær fuglefjell, der den finner nok vegetasjon og naturlige hulrom til å skjule seg.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Økologiske konsekvenser
Til tross for at østmarkmusa ikke ser ut til å påvirke stedegen flora og fauna nevneverdig i dag, kan klimaendringer endre dette bildet. Økende snømengder kan gi bedre overlevelsesvilkår, og forskere frykter at musene kan kolonisere nye områder.
– En kan ikke utelukke at østmarkmusa, muligens som følge av store klimaendringer, kan få effekter på Svalbards biologiske mangfold og økosystemer i fremtiden. En gevinst ved å utrydde østmarkmusa er derfor at man fjerner et potensielt problem, der sannsynligheten for at problemet skal inntreffe synes å være lav, het det i rapporten fra Norsk polarinstitutt, som ble skreve så tidlig som i desember 2003.
Mye av informasjonen nedenfor er basert på personlig kommunikasjon med sentrale forskere, i første rekke professor Rolf Ims ved Universitetet i Tromsø.
Trusselen fra parasitter
En av de største bekymringene rundt østmarkmusa er dens rolle som vert for parasitten Echinococcus multilocularis, som kan utgjøre en helsefare for mennesker. Parasitten er til stede i musas naturlige områder og kan overføres til mennesker gjennom infisert reveavføring eller via hunder. Selv om risikoen for mennesker på Svalbard er lav, gir parasittens tilstedeværelse grunn til bekymring.
Potensielle tiltak
For å bekjempe både musen og parasitten har forskerne foreslått flere tiltak, blant annet bruk av giftlokk og vanning for å fremme nedising i milde vintre. Slike tiltak kan dempe musenes evne til å overleve vinteren. Samtidig understrekes behovet for å vurdere effekten på andre arter som polarmåke og polarrev før slike tiltak iverksettes.
I kampen mot den plagsomme østmarkmusa forteller rapporten om en fascinerende bruk av helikopter, om enn med sine særegne utfordringer. Planen om å spre gift fra luften rett etter bestandskollapsen om vinteren byr på en rekke komplikasjoner.
I stedet vurdertes en spenstig og eventyrlig idé: helikoptersprøyting av vann om vinteren for å nedise områdene og potensielt utrydde musene ved å simulere naturlige vinterforhold som i kystnære områder. Mens giftdistribusjon til fots i de lavere områdene er et pragmatisk alternativ for å holde bestanden i sjakk, er helikopterideen både spektakulær og krevende.
Tenk deg et helikopter som svever over de snødekte, ulendte fjellene, sprøytende vann for å skape en islagt barriere mot musene. Imidlertid krever dette mer enn bare eventyrlyst – det krever omfattende forskning for å avgjøre hvor effektiv en slik strategi kan være. For eksempel, hvor mye vann trengs egentlig for å dekke områdene hvor musene skjuler seg?
