Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Østmarkmusa kan virke som en harmløs gnager, men dens tilstedeværelse på Svalbard åpner for alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser.
Forskere advarer mot parasitter som kan påvirke både dyreliv og mennesker. I en rapport fra 2003 ble det diskutert å bruke helikopter mot østmarkmusa på Svaldard.
En uventet gjest
Østmarkmusa, kjent for sitt naturlige habitat i det sørlige Finland og deler av Russland, har over tid funnet veien til Svalbard. Funnet første gang på 1960-tallet i Longyearbyen, har denne arten etablert seg langs strekningen fra Longyearbyen til Barentsburg. Den trives godt i frodige områder nær fuglefjell, der den finner nok vegetasjon og naturlige hulrom til å skjule seg.
Økologiske konsekvenser
Til tross for at østmarkmusa ikke ser ut til å påvirke stedegen flora og fauna nevneverdig i dag, kan klimaendringer endre dette bildet. Økende snømengder kan gi bedre overlevelsesvilkår, og forskere frykter at musene kan kolonisere nye områder.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
– En kan ikke utelukke at østmarkmusa, muligens som følge av store klimaendringer, kan få effekter på Svalbards biologiske mangfold og økosystemer i fremtiden. En gevinst ved å utrydde østmarkmusa er derfor at man fjerner et potensielt problem, der sannsynligheten for at problemet skal inntreffe synes å være lav, het det i rapporten fra Norsk polarinstitutt, som ble skreve så tidlig som i desember 2003.
Mye av informasjonen nedenfor er basert på personlig kommunikasjon med sentrale forskere, i første rekke professor Rolf Ims ved Universitetet i Tromsø.
Trusselen fra parasitter
En av de største bekymringene rundt østmarkmusa er dens rolle som vert for parasitten Echinococcus multilocularis, som kan utgjøre en helsefare for mennesker. Parasitten er til stede i musas naturlige områder og kan overføres til mennesker gjennom infisert reveavføring eller via hunder. Selv om risikoen for mennesker på Svalbard er lav, gir parasittens tilstedeværelse grunn til bekymring.
Potensielle tiltak
For å bekjempe både musen og parasitten har forskerne foreslått flere tiltak, blant annet bruk av giftlokk og vanning for å fremme nedising i milde vintre. Slike tiltak kan dempe musenes evne til å overleve vinteren. Samtidig understrekes behovet for å vurdere effekten på andre arter som polarmåke og polarrev før slike tiltak iverksettes.
I kampen mot den plagsomme østmarkmusa forteller rapporten om en fascinerende bruk av helikopter, om enn med sine særegne utfordringer. Planen om å spre gift fra luften rett etter bestandskollapsen om vinteren byr på en rekke komplikasjoner.
I stedet vurdertes en spenstig og eventyrlig idé: helikoptersprøyting av vann om vinteren for å nedise områdene og potensielt utrydde musene ved å simulere naturlige vinterforhold som i kystnære områder. Mens giftdistribusjon til fots i de lavere områdene er et pragmatisk alternativ for å holde bestanden i sjakk, er helikopterideen både spektakulær og krevende.
Tenk deg et helikopter som svever over de snødekte, ulendte fjellene, sprøytende vann for å skape en islagt barriere mot musene. Imidlertid krever dette mer enn bare eventyrlyst – det krever omfattende forskning for å avgjøre hvor effektiv en slik strategi kan være. For eksempel, hvor mye vann trengs egentlig for å dekke områdene hvor musene skjuler seg?
