Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
I fjor fant forskerne 302 døde reinsdyr i Adventdalen på Spitsbergen. I år bare to. Noe har endret seg radikalt for verdens nordligste hjortedyr – men hvor lenge varer det?
Norsk Polarinstitutt har talt svalbardrein i Adventdalen på Spitsbergen utenfor Longyearbyen hvert år siden 1979. Aldri før har forskerne funnet så få døde dyr som denne våren.
Under årets telling ble det oppdaget bare to kadaver. Året før var tallet 302. Samtidig har bestanden aldri vært større: forskerne talte 1503 dyr i år, mot 1348 året før.
Aldri sett så få kadaver
Det er terrestrisk økolog Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt som leder tellingene av svalbardrein.
– Vi har aldri sett så få kadaver som i år, samtidig som vi har en så stor bestand som nå. Årsakene er trolig sammensatte og knyttet til lite is og snø på bakken i vinter og den tidlige våren. Den har redusert konkurransen om vinterbeitene, samtidig som det har vært god overlevelse på de mest produktive dyrene, sier Ønvik Pedersen.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Feltlaget som gjennomfører tellingene på Svalbard, samler også inn data fra de døde dyrene de finner. Det tas prøver av øret for genetiske studier, en fortann trekkes for aldersbestemmelse, og hårprøver brukes til å undersøke hva dyrene har spist. Årets svært lave antall kadaver ga dermed lite råstoff til den delen av forskningen, men et desto klarere bilde av hvor godt bestanden har klart seg.
Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt
Mildvær ga mer mat
Svalbard er blant de områdene i verden som varmes opp raskest, og øygruppen har satt flere varmerekorder de siste årene. Denne vinteren og våren kom mildværet tidlig, med mindre snø og is på bakken enn normalt.
For svalbardreinen betyr mindre is at beiteplantene blir lettere tilgjengelige. Normalt er nettopp islagte vintre den største trusselen mot bestanden: når regn fryser til is over lavmatta, kan dyrene ikke grave seg ned til maten, og mange sulter i hjel. I år uteble denne effekten nesten helt.
Ifølge Norsk Polarinstitutt omtales svalbardreinen derfor som en klimavinner blant Svalbards pattedyr, ettersom mildere vær gir mer mat og lengre beitesesonger enn dyrene har hatt tidligere.
Bestanden tredoblet siden 1979
Tallene fra i år føyer seg inn i en lengre trend. Siden Norsk Polarinstitutt startet overvåkingen i Adventdalen i 1979, er reinsdyrbestanden tredoblet.
Veksten har ikke vært jevn. Bestanden svinger fra år til år, avhengig av hvor harde vintrene er, men den langsiktige retningen har pekt oppover i takt med at klimaet på Svalbard har blitt mildere.
Usikker fremtid for klimavinneren
Selv om årets tall er en soleklar suksess for svalbardreinen, advarer forskerne mot å tolke dette som en varig tilstand. Hvordan arten vil klare seg med fortsatt stigende temperaturer på lengre sikt, er fortsatt usikkert.
Det er heller ikke alle arter på Svalbard som drar nytte av den samme vinteren. Samme år som reinsdyrene har hatt rekordlav dødelighet, er det registrert få valper blant fjellrevene i Adventdalen. Fjellreven livnærer seg blant annet av reinsdyrkadaver om vinteren, og når det finnes færre kadaver å spise av, kan det gå direkte utover revens egen ynglesuksess.
Historien om svalbardreinen denne våren handler dermed ikke bare om én art som har hatt flaks med været. Den viser hvor tett vevd sammen dyrelivet på Svalbard er, og hvor raskt et mildere klima kan endre balansen mellom artene som lever der, melder Norsk Polarinstitutt.
