LEDER
Grazia-Alessandra Siino i Bernkonvensjonens sekretariat har skrevet brev til norske myndigheter om landets forvaltning av ulv. Det er ikke hyggelig lesing for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Han har tidligere kommentert at hans hender er bundet av vedtak i Stortinget, men i hans periode som statsråd har han ikke tatt noen initiativer overfor Stortinget for å få norsk regelverk til å følge den internasjonale Bernkonvensjonen, som Norge for lengst har vedtatt og implementert i norsk lov. Likevel fortsetter kritikken mot Norge som nasjon, og sist viser det seg at antall ulv i Norge også har kommet under Stortingets egne minimalistiske målsettinger for ulvebestanden.
Det mest sentrale er at Bernkonvensjonens byrå gir en tydelig kritikk av norsk ulvepolitikk og ber Norge dokumentere endringer eller komme med bedre begrunnelser. Saken er fortsatt åpen som klage 2022/03 om norsk politikk for felling av ulv, og dette er også omtalt i en norsk regjeringsrapport om folkerettslige forpliktelser. Det er ikke vanskelig å forstå kritikken, og mange vil si at statsråd Andreas Bjelland Eriksen er svak når det gjelder å ta vare på norske interesser i forhold til Bernkonvensjonen. Nå må han gjøre noe!
Hovedbudskap
Det viktigste i brevet er at Bernkonvensjonen mener dagens norske fellingspolitikk fortsatt truer en svært liten og genetisk svekket ulvebestand. Formuleringen om at politikken «undermining the survival» er den skarpeste delen av brevet, fordi den i praksis sier at Norge ikke har vist en forvaltning som godt nok sikrer bestandens overlevelse.
Brevet registrerer riktignok at det ikke ble gitt lisens til felling inne i ulvesonen denne sesongen, og at fellingen utenfor sonen så langt har vært begrenset. Men hovedlinjen er likevel kritisk: Byrået beklager at det ikke har skjedd noen reell endring i politikken.
Hva Norge blir bedt om
Miljødirektoratet og norske myndigheter blir bedt om å sende en ny statusrapport innen 31. juli 2026. Den skal blant annet oppdatere Bernkonvensjonen om fellingen i sesongen 2025/26, videre rettsprosesser om regjeringens siste fellingsvedtak og arbeidet med retningslinjer for genetisk viktige ulver som vandrer inn til Norge.
Byrået ber også om informasjon om konklusjonene fra ekspertgruppen som ble oppnevnt i 2024 for å vurdere Norges plikter knyttet til bevaring av store rovdyr. I tillegg varsler de et møte mellom beslutningstakere i regjering og eller Storting, klagerne og byrået for å diskutere en alternativ politikk til dagens felling.
Det mest politisk følsomme
Brevet presser Norge på begrunnelsen om «overriding public interest», altså at felling forsvares av overordnede samfunnshensyn. Bernkonvensjonen ber i stedet Norge bruke ikke-dødelige tiltak, som de omtaler som den best dokumenterte måten å dempe konflikt på.
Et annet svært viktig punkt er kritikken av den nye viltressursloven. Byrået støtter klagerne i den sterke bekymringen for at bruk av fly, motorvogner, droner og termisk utstyr ved felling av store rovdyr kan stride mot artikkel 8 i konvensjonen.
Hvorfor brevet betyr noe
Dette er ikke bare en teknisk oppfølging, men et signal om at Bernkonvensjonen fortsatt mener Norge ikke har svart godt nok på de grunnleggende innvendingene mot ulveforvaltningen. Brevet må derfor leses som fortsatt internasjonalt press på norsk rovdyrpolitikk, ikke som en rutinemessig administrativ henvendelse.
