Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)
Kjære medlem av Rovviltnemnda
Du bestemmer hvor mange av våre til sammen under 1000 truede store rovdyr – bjørn, gaupe, ulv og jerv – som skal drepes. Rause lisensjaktkvoter og skadefellingskvoter utrydder rovdyra våre. Du vet det, men du stemmer for rovdyrfiendtlige vedtak gang på gang. Prøv å huske på at du skal ivareta en todelt målsetting; både styrke rovdyra til levedyktige bestander og ta hensyn til beitenæringene. Nå virker det som om du bare er opptatt av å gjøre sauebonden og tamreineieren til lags. Du møter ofte uforberedt til nemndsmøter og har ikke satt deg inn i sakskomplekset. Du vet likevel at rovdyra står for en liten brøkdel av tapene på utmarksbeite. Du vet at norske beitedyreiere er tilgodesett med verdens beste erstatningsordning. Likevel stemmer du for at rovdyras liv er verdt mindre enn en sau eller en tamrein. Lær deg litt om rovdyras økologi, deres liv og væremåte. Øv deg på å ta dyras perspektiv. Husk at samfunnsoppdraget ditt ikke er å ha i hjel flest mulig rovdyr. Ta litt hensyn til rovdyra også, vær så snill.
Kjære saksbehandler hos Statsforvalteren
Du bestemmer om et rovdyr skal få leve eller dø. Du blir oppringt fredag kveld om at det er sett en ulv på et viltkamera. Dyret har ikke tatt beitedyr, men beitelagsrepresentanten er redd dyret skal kunne komme til å gjøre det. Du gir muntlig forebyggende skadefellingstillatelse på strak arm. Du vet det er drøyt, at unntaksvilkårene for avlivning av truet rovvilt ikke er oppfylt, men du blåser i det. Noen dager senere skriver du vedtaket. Da er dyret drept. Da er det for sent å klage på vedtaket, i hvert fall hvis man skulle ha noe håp om å redde et rovdyrliv med klagen. Du har fagansvar, men det virker som du ikke bryr deg om rovdyra overhodet. Hvem prøver du å tilfredsstille? Har du ingen integritet? Er du kompis med innringer? Vil du bli likt? Du åpner for at dyret kan drepes med alle midler; droner, postering i bil, drivende hunder, alt er lov, ifølge deg. Alle dyrevelferdshensyn, alle lover som skal beskytte rovdyra, settes til side. Du burde vite bedre. Du har jo relevant utdanning. Ta litt hensyn til rovdyra også, ikke bare deg selv, vær så snill.
Kjære saksbehandler i Miljødirektoratet
Du bestemmer over liv og død for jervemor med valper i hiet. Du bestemmer at ansatte ved Statens Naturoppsyn skal grave seg ned i hiet og drepe valpene og moren. Dyr skal skjermes i yngletiden, men det bryr du deg visst ikke om. Du bestemmer at de få bjørnene vi har kan drepes fordi de er observert på et elgkadaver eller har jaget tamrein. Du vet det er galt, både juridisk og moralsk, men du gir blaffen i det. Du har fagkompetanse, du vet hvor sårbare bjørner er, at de ligger under bestandsmålet, du kjenner deres levesett og vet at de hovedsakelig lever av planter og urter, maur og av og til et byttedyr. Du gir sjelden naturvernerne medhold i klager selv om du vet at lovene forvaltes helt annerledes nå enn bare for noen få år siden, i dyras disfavør. Du vet at de er på utryddelsens rand, men du lukker øynene. Ta litt hensyn til rovdyra, ha litt faglig integritet, være så snill.
Kjære minister i Klima- og miljødepartementet
Du bestemmer om alle klagene på lisensjakt på ulv skal få medhold eller ikke. De får ikke medhold, ikke siden Vidar Helgesen. Du har Høyesterett i din hule hånd. Du gir blaffen i at Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge på grunn av landets aggressive rovviltpolitikk som strider med den internasjonale avtalen vi har signert, om å ta vare på rovdyra. Du gjør knefall for troféjegere som ivrer etter å drepe stabile familiegrupper inne i ulvesonen hvor ulvene egentlig skal ha ekstra beskyttelse. Hvorfor du gjør det er ikke til å begripe. Du bidrar ikke med mer ressurser slik at all den ulovlige jakten blir avdekket og straffeforfulgt. Du endrer ikke på praksis, selv om du vet at lovlig troféjakt på kritisk truede dyr senker terskelen for ulovlig jakt. Du smisker med tamreineierne i nord ved å bytte rovdyra våre mot vindkraft. Du er villig til å utrydde rovdyra på din vakt for å please dine egne og senterpartivelgere. Har du ingen samvittighet? Ingen integritet? Er posisjonering og makt det eneste som betyr noe for deg? Ta litt hensyn til rovdyra, vær så snill.
Kjære politikere og alle dere som jobber med rovviltforvaltning
Jeg vet at du ikke bryr deg om meg, mine følelser, min livskvalitet, min natursorg, min fortvilelse og frustrasjon. Mine tårer og mitt sinne betyr ingenting for deg. Min stemme er ikke verdt noen ting. Du lytter ikke til meg fordi jeg ikke er sauebonde, tamreineier eller troféjeger. Jeg vet du gir blanke i oss naturvernere, alle klagene våre blir kategorisk avvist fordi ‘nye momenter ikke har fremkommet i klagene’. Du gir blaffen i at du tøyer lovverket til bristepunktet, at vedtakene dine innebærer klare lovbrudd, faktisk er statlig faunakriminalitet og at du tar innersvinger i lovtøyninger som ved innføring av senket terskel for å påberope nødverge. Vanligvis er lovendringer grundige prosesser, men her gikk det unna, skulle være på plass før valget, må vite. Dette gjør at det er fritt fram å drepe rovvilt. Alt dette skamløse, samvittighetsløse, uvettige, respektløse, uetiske og umoralske, fordi det er viktig å føre en mer restriktiv rovviltpolitikk?
Min sorg når jeg ser en natur i fritt fall, ville dyr i sterk tilbakegang, min smerte hver gang det dumper en drapstillatelse ned i epostkassa fra Miljøvedtaksregisteret, min tristhet når jeg går i ulveskogen og hele flokker er borte, når jeg går på feller for jerv og gauper og erfarer en stillere, dødere natur – min maktesløshet og alle med meg som bryr seg om rovdyra og naturen – betyr absolutt ingenting for deg.
Men kjære deg, kan du være så snill i det minste å tenke litt på dine egne barn og barnebarn? På gleden som tas fra dem med alt de ikke får oppleve? Vissheten om at det fins jerv i denne skogen, et glimt av en kongeørn i flukt, et forlatt ulvehi, en bjørneruke full av bær, en gaupe med unger, ikke i dyrehage, men ute i villmarken. Barna dines visshet om at ‘min mor, min far, bidro til å utrydde rovdyra fra Norge’. I 1845? Nei, i en tid hvor du vet så mye bedre. Jeg tilgir deg ikke, du vet hva du gjør. Jeg antar at barnebarna dine heller ikke vil tilgi deg.
Alle disse fantastiske, gode erfaringene som dine barnebarn bør bli til del gir kunnskap, respekt og ydmykhet for alt som lever og for at dyr har samme livsprosjekt som oss; spise, elske, fostre opp barn og leve sitt liv. Når du tar fra dem livet, det eneste de har, bare fordi du kan, tar du litt av livet mitt også, og ditt eget liv – du blir fattigere og tommere i takt med naturen du tømmer.
Ta hensyn til rovdyra, vær så snill, gjerne for meg, men i hvert fall for ditt eget demoraliserte, depraverte selv som trenger å heles å koble seg på naturen igjen. Og om du ikke gjør det for meg, for deg selv eller for rovdyra, så gjør det i det minste for dine egne barn og barnebarn.